«Herregårdens hemmelighet» – kjærlighet, drama og mørke familiehemmeligheter
Les utdrag fra første bok i serien
Redaksjonen | Publisert: 17.09.2024
En ung tjenestepike, en rikmannsdatter som lengter etter frihet, og en kjærlighet som trosser samfunnets regler. I den gripende romanserien Herregårdens hemmelighet tar Elisabeth Hammer oss med til Vestfold på 1800-tallet, der livet på en storslått herregård skjuler langt mer enn man skulle tro.

La deg rive med av Herregårdens hemmelighet
Herregårdens hemmelighet er en fengslende historisk romanserie full av kjærlighet, dramatikk, intriger og overraskende vendinger. Her møter du sterke kvinneskjebner, skjulte familiehemmeligheter og mennesker som kjemper for retten til å bestemme over sitt eget liv.
Bli kjent med Nora, Hedvig og Jonas, og oppdag hvilke hemmeligheter som skjuler seg bak dørene på Falkensten herregård.
Året er 1860, og på vakre Løvøya utenfor Horten bor unge Nora sammen med familien sin på den vesle husmannsplassen Lyngen. Familien har lite å rutte med, og Nora arbeider som tjenestepike på den praktfulle herregården Falkensten for å bidra til familiens inntekt.
Men livet på herregården er langt fra enkelt. Da et nytt og ubarmhjertig herskap overtar Falkensten, blir hverdagen enda vanskeligere. Snart trekkes Nora inn i en bitter arvestrid, og hemmeligheter fra fortiden truer med å komme for dagen.
For mange år siden måtte en mor ta et hjerteskjærende valg. Hun var nødt til å flykte for livet, men kunne bare redde ett av sine to barn …
To unge kvinner – to forskjellige verdener
På Falkensten møter vi også Hedvig, datteren til herregårdens nye eiere. Mens Nora må arbeide hardt for å hjelpe familien, lever Hedvig et liv omgitt av rikdom og privilegier. Likevel er hun langt fra fri.
Hedvig elsker å ri, og aller helst sniker hun seg ut før soloppgang for å galoppere gjennom skogene rundt herregården. Da kan hun for en liten stund glemme morens strenge kontroll og alle forventningene som hviler på henne.
Moren har nemlig store planer for datterens fremtid. Hedvig skal giftes bort til en velstående mann, og den rike, men usympatiske disponenten Haavang er blant de ivrigste beilerne.
Men Hedvig har fått øynene opp for en helt annen …

En kjærlighet som trosser klasseskillene
Jonas er kusk på Falkensten og Noras storebror. Han arbeider hardt for å forsørge familien på Lyngen, men da følelsene mellom ham og Hedvig begynner å vokse, står de overfor en tilsynelatende umulig kjærlighet.
For hva vil skje dersom herskapet oppdager at datteren deres har forelsket seg i en fattig kusk?
Gjennom Nora, Hedvig og Jonas skildrer Elisabeth Hammer en tid da sosial bakgrunn og familiens forventninger kunne avgjøre hele fremtiden. Men også en tid da sterke følelser, mot og drømmer kunne utfordre selv de strengeste regler.

Utdrag fra første bok i Herregårdens hemmelighet
Nora sydet av sinne da hun vasket nattpottene inne på grovkjøkkenet. Hun hadde tatt på seg strieforkleet, og godt var det, for de sinte bevegelsene hennes fikk vannet til å sprute opp et par ganger. Nora skulte på frøken Hedvigs nattpotte, og frøkenens spydige kommentar om at den burde vært tømt tidligere, ga gjenlyd i ørene hennes. Hun skylte den raskt og satte den til tørk sammen med de andre. Den eneste grunnen til at frøkenens potte ikke var blitt tømt til vanlig tid denne morgenen, var at fru Abelone hadde beordret dem alle til å lete etter frøken Hedvig. I stedet for at de fikk gå i gang med sine daglige gjøremål, og til tross for at de alle var sikre på at frøkenen var ute på en nattlig ridetur igjen, måtte de søke i hver krik og krok både inne på herregården og ute på gårdsplassen. Nora gjorde seg ferdig, skiftet til hvitt forkle, tok med seg en kost og en sinkbøtte til aske, og gikk til soveværelsene.
De var fire tjenestepiker på gården. Greta, den eldste, hadde tatt ansvar for å fordele arbeidsoppgavene mellom dem etter at husfruen døde året før. På denne tiden av dagen skulle Nora gjøre soveværelsene i stand, mens Greta, Annemor og Inga tok seg av spiserommet og de to salongene, samt vasket gulv og ganger, så over og børstet yttertøy og pusset sko.
Nora gikk først inn på herr Konrads soveværelse. Der lukket hun opp vinduene, ristet sengetøyet, strakk lakenet og redde pent opp. Som vanlig hadde han hengt fra seg noen klær over en stol, og hun tok en titt på dem. Skjorten trengte en vask, han måtte ha brukt den mens han arbeidet ute på jordet. Jakken var ren og pen, og Nora hengte den opp i skapet. Det sto et par sko foran sengen, og hun tok en titt på dem. De trengte å pusses. Siden det var så varmt, hadde ikke ovnen på soveværelset vært i bruk. Det var derfor ingen aske som måtte tømmes. Nora tok en kikk rundt seg. Herr Konrad hadde en sekretær stående under vinduet, og der var det et salig rot. Flere av skuffene var helt og halvveis trukket ut, og hun kunne se både penner, mindre verktøy og gårdsutstyr, samt noen gamle piper og tørkede blomster i noen av dem. Men det var mest papirer. De tøt ut av skuffene og dekket skrivebordsplaten helt. Ingen av dem hadde funnet veien ned i papirkurven, konstaterte hun. Balanserende på toppen av en ganske så ustabil bunke, sto et askebeger.
Nora smilte da hun fikk se at herr Konrad hadde skrevet Tordenskiolds skatt på et av arkene. Han måtte ha tenkt på den gamle vandrehistorien. Tordenskiold var ikke bare en mektig kriger, han hadde også seilt i kaperfart og hadde slått klørne i mange skatter i sin tid. Han hadde i tillegg besøkt Falkensten flere ganger i forbindelse med at han hadde ankret opp i indre havn, og det ble sagt at han ved en slik anledning hadde gjemt en skatt i nærheten av herregården.


