Elly har et urovekkende syn og frykter at noe har hendt med faren. Da hun får høre om et voldsomt uvær og store ras lenger sør, vokser angsten: Kommer han noen gang hjem igjen?
Mens Elly venter spent på brev fra Oline, har moren travle dager. Det skal bakes og vaskes, hele huset skal skinne til konfirmasjonen – Ellys store dag. Bunaden er tilpasset, men vil Aslaug få oppleve å se Elly i den vakre folkedrakten?
– Kjære vene, Ragnhild ble tom for ord. – Det er ikke sikkert kroppen din tåler det, Aslaug.
– Jeg skulle nesten ønske det, men jeg har bestemt meg for å holde ut en stund til. Jeg har lovet Elly å være til stede i konfirmasjonen, og det løftet har jeg tenkt å holde. Det betyr alt akkurat nå, derfor trener jeg på å gå.
Ragnhild ble beveget, og svelget tungt for å skjule det. Det var noe rørende ved den magre skikkelsen som fremdeles hadde viljestyrke til å kjempe. Hun hadde trodd hun hadde gitt opp, for noe håp var det ikke. Det var for Ellys skyld.
