Maren og Trond savner Oda, og tar seg endelig en tur til Oslo. Eivind kan ikke bli med. Han blir venner med Ole Even, odelsgutten på Høgås, og oppdager at «vesle» Mathilde har blitt en uimotståelig vakker ung pike. Ole Even er overbevist om at Oda er glad i ham, og at hun med tiden skal bli frue på Høgås. Hun skriver et brev der hun forsøker å sette tingene på plass, men Ole Even er blitt som besatt av henne. Hun behøvde ikke være så mye til husfrue, for han ville bære henne på hendene! Hun skulle få synge og gjøre det hun ville, for han ville ha råd til å skaffe hjelp til husarbeidet og alt slikt som husfruer vanligvis tok hånd om. Oda kunne få gjøre det hun ville, bare hun ble hans! Det måtte hun vel godta, for hun var jo glad i ham – eller brydde seg om ham, da, hvis det var det hun hadde sagt. Det gikk vel ut på ett!
