Lofoten, sommeren 1986
Nora er seksten år gammel og bor sammen med moren. Det har alltid vært bare de to, for det er ingen far i bildet. Moren er krevende og uforutsigbar, så oppveksten har på ingen måte vært enkel for Nora. Hun føler at alt hun gjør, er feil i morens øyne. At hun selv er feil. Heldigvis har hun venninnen Anne Kristine, et gryende forhold til kjekke Kim og ikke minst den eldre kvinnen Gudrun, som gir henne den omsorgen og varmen hun har savnet hjemme. Gudrun er den ene i Noras tilværelse som alltid er der når hun trenger en skulder å lene seg på.
Men selv Gudrun kommer til kort da en hendelse får verden til å rase sammen rundt Nora.
På 80-tallet var det bare i fagkretser begrepet «narsissisme» var kjent. I dag vet de fleste at barn som vokser opp med en mor med denne personlighetsforstyrrelsen, kan få varige, dype sår. Dette er en historie om et slikt mor–datter-forhold, men også en historie om håp og mot, og styrken som finnes i en utstrakt hånd.
