Frustrert over manglende gjennombrudd i etterforskningen av drapene som har herjet byen, oppsøker Salvesen den anerkjente overlegen og psykiateren Anton A. Formann, en ekspert på kriminell adferd og den menneskelige psyke, for å forstå morderens tankegang. Men rådene han får, snur frustrasjon til frykt. For morderen søker ikke bare å slippe unna. Han regisserer også et makabert teater – og forestillingen er sannsynligvis ikke over.
«Han vil ha et ettermæle som setter en støkk i folk. Men –» doktor Formann rettet en finger mot ham. «Ikke nødvendigvis med ham i live. Nei, se for deg et makabert teater der finalen, etter all smerten, lidelsen og frykten hos dem han søker hevn over, går opp i en slags rensende katarsis, der drapsmannen tar sitt eget liv.»
«Hva?» kvekket Salvesen.
«Og ikke er han alene på scenen heller. Han venter til finalen med å ta sitt siste offer, sin hovedfiende, som skal følge ham i døden.»
Salvesen trodde knapt sine egne ører. «Mord, og selvmord?»
«Ja. Et makabert teater med bare ett eneste utfall.» Doktoren nikket alvorstungt. «Det er min teori, herr Salvesen. Vi får be om at jeg ikke har rett i min antakelse.»
