Med hjertet i halsen

I frustrasjon letter Ellinor sitt hjerte til den sovende datteren, men da de skjebnesvangre ordene kommer ut, forstår hun at noen andre også har hørt.
«Fru Omdal har ingen rett til å kalle seg mor,» hvisket Ellinor gråtkvalt. «Du er min datter, ikke hennes. Det er jeg som har født deg, og det er jeg som tar meg av deg.» Ordene hadde akkurat forlatt leppene da noen kremtet bak ryggen hennes. Brått husket Ellinor at hun hadde glemt å lukke døren etter seg, og en kald gysning fór gjennom kroppen idet hun snudde seg for å se hvem som hadde sneket seg innpå henne.