Mitt navn er Fox

"En dobbeltbunnet bok: Øverst en fortelling om besværlig skriveopplæring, nederst en psykoanalytisk fabel om kunstens grunnvilkår. [...] En god barnebok skal gi både barn og voksne noe å tenke på. Det gjør Fam Ekmans nye utgivelse i uvanlig grad. For hver gjennomlesning trer nye betydningslag fram. Noen vil berømme Ekman for den knappe, underfundige fortellerstilen. Her tværes ikke situasjonene eller følelsene ut. Smidig som en rev beveger historien seg fremover. Andre vil berømme henne for bildene, som er forankret i en avantgardistisk tradisjon, med muntre kubistiske og surrealistiske trekk. De er stiliserte og ornamenterte, med blå-gul-brune fargesjatteringer og en sjarmerende liten rev som gjennomgangsfigur. Selv vil jeg berømme henne for en tredje kvalitet: den velfunderte settingen. [...] Det er gammel psykoanalytisk lærdom at tapsopplevelser i våre tidligste år er inngangsbilletten til symbolenes rike. I ordene kan vi fastholde det vi har mistet. Det er både godt og vondt. Kunsten deler disse vilkårene. Kunstverket er både et uttrykk for og en triumf over tristheten. Hos Fam Ekman skjer det med estetisk prakt og munter-vemodig klokskap."

– Bjarne Markussen, Fædrelandsvennen