Muren

"Den poetiske, lavmælte teksten og de detaljerte bylandskapene tegner i fellesskap frem et stillestående og urovekkende univers. (…) Hartbergs detaljrike tegnestil kan minne om Christopher Nielsens To trøtte typer eller Øystein Rundes Margarin. De dystopiske illustrasjonene får dermed en burlesk undertone, et element som understreker det absurde og Kafka-aktige ved de mange møtene Dag har med andre mennesker. (…) De voldsomme mengdene med folk, hus og maskiner både i illustrasjon og tekst forteller oss stadig at hvert enkelt menneske er forsvinnende lite og betydningsløst. (…) Dermed kan romanen leses som en politisk kommentar til situasjonen i Midtøsten eller den vestlige befolknings apatiske aksept av status quo. Men her er ingen gjennomførte analogier, og for meg er Muren først og fremst et sterkt portrett av likegyldigheten."

– Petra J. Helgesen, Bergens Tidende