Alt det vonde og opprivende som har skjedd den siste tiden, får en forklaring, og alle de dystre hemmelighetene kommer for en dag. Celia er i Alvøskogen og plukker blåbær med Sofie og Elling da de oppdager to herreløse hester nede på veien. «Det er ingen mennesker der nede, det er jeg helt sikker på,» ropte Sofie. Hun hadde stanset helt, og sto på tå for å se over en liten kolle. «Ingen ryttere?» Celia fikk med ett en dårlig følelse. Hvor var mennene som hadde ridd dem? «Kanskje de ser etter oss?» foreslo Elling. «Hvorfor skulle de se etter oss?» glapp det ut av Celia, og det lød litt for bryskt. Sannheten var at tanken hadde svevet forbi. Tenk om noen hadde gått etter dem? Oppover i skogen, der tåken ville hindre sikten …
