Hvorfor gjør gutter det generelt svakere på skolen enn jenter? Hvorfor er barn med atferdsvansker så ofte gutter? Hvorfor er gutter overrepresentert i spesialundervisningen? Reflekterer lærere og førskolelærere over kjønn i sin pedagogiske praksis? Ser de på barn som barn eller som gutter og jenter?
Likestilling har vært viktig i nordisk samfunnsdebatt siden 1970-tallet. Kvinners likerett til utdanning og arbeid har, i hvert fall på papiret, blitt en selvfølge. Det har vært forsket mye på kvinner i arbeidsliv og i skole, og en rekke viktige tiltak er satt i verk for å bedre kvinners vilkår og muligheter.
I skolen og i barnehagen har det vært fokusert mye på de stille og flinke jentene, og hvordan vi skal få dem frem i lyset slik at de blir i stand til å takle et tøft liv hvor de må kjempe for sine rettigheter. I dette arbeidet har guttene blitt glemt.
Likevel topper menn statistikken over hvem som innehar maktposisjoner i samfunnet og samtidig over kriminalitet og selvmord. Dette er forvirrende. Vi er blitt så vant til å tro at menn er sterke og klarer seg selv, at vi ikke forstår hvorfor det går så dårlig med så mange gutter i skolen og også senere i livet.
Forfatteren presenterer en rekke tiltak og forslag til hvordan vi kan bedre guttenes og også jentenes tilværelse i skole og barnehage. Kanskje er det på tide å tenke helt nytt? Har dagens gutter og jenter behov for et annet fokus på sitt eget kjønn enn hva vi til nå har vært vant til?
