Simone kan ikke få August Vindfall ut av tankene, heller ikke det stjålne kysset på maskeballet. Etter hvert som livet på Langerud blir stadig mer uutholdelig, begynner hun å drømme om kjærlighet og frihet.

Laura sørger da Johannes må tilbake til studiene i København. Under avskjeden lover de hverandre evig troskap og avtaler forlovelse til sommeren. Men mye kan skje innen den tid.

"Jeg skal dø, tenkte Laura skrekkslagen. Jeg fyller snart sytten år, og jeg venter barn uten å være gift. Det kunne ikke bli annerledes. Hun ble fylt av redsel for det som ventet henne. Gråten kom i smertefulle hikst. Hun så for seg slektstreet med tynne, svarte grener med klynger av datoer på hver kvist. Laura følte det som om grenene slynget seg rundt henne og nektet å gi slipp.

Hun var fanget i slektstreet – det var allerede avgjort at hun skulle bli den neste til å dø."