Rakel gikk inn på arbeidsværelset og la armene i kors mens hun gikk frem og tilbake.
– Frøken Ovreid, sa han mykt da han ble vist inn til henne. – Så hyggelig å se Dem igjen.
Smilehullet kom til syne.
– Hva vil De? spurte hun kjølig og fikk et glimt av Maries overraskede ansikt før hun lukket døren bak herr Disen. Det varme smilet forsvant fra ansiktet hans, og han fikk et sårt uttrykk i øynene.
– Jeg hadde håpet at fortiden var bak oss, svarte han og la hodet på skakke. – Hvorfor er De fortsatt bitter på meg? Jeg forklarte Dem jo …
– Hva vil De? gjentok hun og satte blikket i ham.
– Kanskje jeg er her i håp om at vi kan bli venner?
– I så fall kan De gå med det samme, for det kommer ikke til å skje.
Hun beveget seg mot døren for å åpne den.
– Ja vel, sa han og gikk foran henne så hun ikke nådde frem. – Hvis De insisterer på å behandle meg med kulde. Himmelen har ingen vrede lik kjærlighet vendt til hat. Heller ikke helvete et raseri som en forsmådd kvinne, siterte han. – Kloke ord fra en stor poet, la han til. – William Congreve, om De ikke skulle ha hørt det før.
Den belærende tonen gjorde henne sint.
– Forsmådd kvinne? Er det slik De ser på meg? Da skal jeg straks rette opp i misforståelsen. De hadde aldri min kjærlighet, for den tilhørte en annen hele tiden. Min vrede skyldes kun at De forsøkte å lure meg. Nå vil jeg at De går og aldri kommer tilbake.
– De må gjerne fortelle Dem selv det, men jeg vet hva jeg så i øynene Deres, og jeg kjente det i kyssene vi delte.
Han kom nærmere og lente seg mot henne. – De begjærte meg, og De ville ha sluppet meg til. Om jeg bare hadde fått en dag til, ville vi …
Hun klappet til ham så hardt at det smertet i håndflaten. Øynene hans videt seg ut i overraskelse, og han førte hånden forskrekket opp til kinnet. Rakel gikk forbi ham og åpnet døren.
– Kom Dem ut! Hun pekte mot utgangen. – Med en eneste gang!
Han lot hånden synke. En rød flekk begynte å bli synlig over kinnbenet hans, men hun angret ikke. Han fortjente det så inderlig.
– De er en villkatt, sa han lavt. – Det var synd vi aldri kom så langt som jeg ønsket. Det ville helt sikkert ha vært fornøyelig for oss begge. Men om De absolutt vil være vrang, får jeg komme til saken.
Han tok etter noe på innsiden av jakken og trakk ut et brev. – Dette er til Dem, sa han og smilte kaldt.

Til toppen