I Målselvdalen får Olea et hyggelig gjensyn med gode venner, men et nytt bekjentskap forvirrer hjertet hennes.
Håvard tok av seg jakken og la den på bakken, og de satte seg ved siden av hverandre. «Matilde og Tomine fortalte meg hvem du er.» Det lød dumt, og hun angret og ønsket at hun kunne tatt ordene tilbake. «De vet i grunnen ikke hvem jeg er, men jeg antar at de lot deg få vite hva jeg er.» Han holdt blikket hennes mens han snakket. «Jeg vet at jeg burde ha presentert meg med etternavn den første gangen vi snakket sammen, men det kjentes så befriende at jeg bare kunne være meg.»