Du er du (Heftet)

Serie: Soloppgang 31

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2015
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Soloppgang
Serienummer: 31
ISBN/EAN: 9788202494612
Kategori: Romanserier
Omtale Du er du

Andrine og Isaks kjærlighet har vokst seg sterk og dyp, men under selskapet på Lierviken dukker Carl opp igjen, og Andrines hjerte begynner straks å slå raskere.

Andrine vendte seg og møtte straks blikket til Carl gjennom rommet. Han hadde ikke forandret seg mye. Håret var like tykt og svart, men en tanke mer velfrisert. Den sterke kroppen og det litt skjeve smilet hadde den samme virkningen på henne som alltid. Hjertet banket fortere, og hun kjente et stikk av lengsel fare gjennom kroppen.

Til toppen

Andre utgaver

Du er du
Bokmål Ebok 2015

Flere bøker av Jorunn Johansen:

Utdrag

Andrine kjente en hånd på skulderen, og da hun snudde seg så hun rett inn i øynene til Josefine. Øyne som var rødskutte av gråt.
 «Hva har skjedd?» spurte Andrine, selv om hun visste svaret. Josefine hadde talt med Peder. Hun visste at alt var tapt.
 «Peder kommer hvert øyeblikk. Han bryter forlovelsen og reiser fra meg fordi jeg er av taterslekt, sier han. Jeg har tenkt en hel del på kvinnen som kom til danseplassen den kvelden, og jeg dro til leiren deres, men jeg kom for sent. De var allerede reist. Dermed vet jeg ikke hva som er sant. Men din bror er skråsikker! Peder er hard og hjerteløs, Andrine. Han har sviktet meg igjen, men denne gangen skal jeg gå videre. Og jeg skal finne ut om denne taterkvinnen virkelig er min mor.»
 «Kjære deg, Josefine. Hun kan ikke være din mor. Du er lys i håret og har tindrende blå øyne. Du ligner ingen tater. Hun må ha vært forstyrret ...»
 «Men jeg lignet på henne, Andrine! Ansiktet var det samme. Trekkene. Ja, kroppen også.»
 Andrine hadde sett det samme, men det aktet hun ikke å si til Josefine. «Jeg synes du skal ta en prat med Isak. Du må forstå at dette er tøv.»
 Josefines øyne mørknet. «Jeg har opplevd så mye vondt. Jeg er blitt sviktet og bortført. Da Peder kom tilbake og ba om nåde, tilga jeg ham fordi jeg elsket ham så høyt. Så dum var jeg at jeg lot meg narre igjen. Jeg kommer til å reise herfra og finne taterfølget. I morgen melder jeg avskjed, så får fru Lierviken si det hun vil.»
 Andrine kunne ikke la det skje. Isak ville bli fortvilet om Josefine dro fra dem på den måten. Han var sterkt knyttet til sin søster.
 «Du kan ikke bare reise, Josefine. Jeg mener … Du kan vel ikke ønske deg et liv på landeveien? Det kan være at du blir kjeppjaget, at kvinnen løy og …»
 «Jeg tror ikke hun snakket usant, og jeg akter ikke å tale med Isak. Jeg ønsker deg lykke til, Andrine.» Josefine bøyde seg frem og klemte henne fort. «Ikke et ord om dette til Isak. Lov meg det,» hvisket hun inn i øret hennes. Men det var å love for mye. Andrine kunne ikke tie om dette til ektemannen. 
 «Du får gå hvis det er det du vil, men jeg må fortelle Isak at du vil oppsøke taterne. Noe annet kan jeg ikke gjøre. Han vil melde deg savnet og dra ut for å lete etter deg om jeg ikke forteller sannheten.»
 Josefine sukket. «Det vil han antagelig gjøre uansett. Men denne gangen kommer jeg ikke tilbake. Jeg skal begynne et nytt liv, og jeg går nå, for jeg vil ikke se Peder igjen.» 
 Før Andrine fikk sagt noe, hastet Josefine ut av stuen og ble borte. Andrine sukket innvendig. Isak ville sette himmel og jord i bevegelse for å finne søsteren, men til hvilken nytte? Josefine var en voksen kvinne. Hun hadde fått nok av Peder og Lierviken. Hun ville starte et nytt liv – hvor det enn ble. Andrine håpet det ville gå henne vel. Hun hadde aldri ønsket at dette skulle skje, men Peder hadde rotet til alt. Han hadde igjen knust Josefines hjerte og fremtidsplaner og kun tenkt på seg selv.

Til toppen

Bøker i serien