Fred så mot døren da Gustav kom inn, Lise var rett bak ham. Hun så forsagt ut og ikke minst redd, før hun hastet ut igjen.
Alva kjente at hun ble skjelven og hun mistet nesten koppen i fanget. Gustav var ikke ventet. Hva gjorde den mannen her? Hun ønsket ikke å treffe ham, han var en beregnende mann uten følelser for andre.
«Ja, det var litt av en velkomst,» sa Gustav da ingen reiste seg og tok ham imot. Fred og Anders stirret på ham med åpen munn. De tenkte nok det samme som Alva.
Fred samlet seg til slutt og ba Gustav sette seg. Samtidig spurte han hva besøket gjaldt.
«Jeg har hørt litt av hvert. Er det sant at en svartkledd mann drepte kona til Svein Engebretsen?» Gustav sank ned på sofaen og Alva syntes han satte seg altfor nær henne. Hun ville helst flytte seg, men besinnet seg. Han kom nok ikke til å sitte lenge, slo hun fast.
«Hvor har du hørt det?» Fred skjenket kaffe til gjesten.
«Folk snakker. Jeg kunne ikke unngå å høre det da jeg var innom hotellet.»
«Jeg kan ikke diskutere saken med verken deg eller noen andre. Jeg har taushetsplikt,» sa Fred, tydelig irritert.
Gustav var den samme, tenkte Alva, trodde han kunne komme og gå som det passet ham. Alva visste jo hvordan Gustav hadde oppført seg da han var innom Johanna og Fred for en tid tilbake.
Gustav nikket sakte. «Så du synes det er helt i orden å holde meg utenfor, jeg som er din svigerfar?»
«Det har ikke noe med familien å gjøre, og om du tenker deg om forstår du hva jeg mener.» Fred holdt på sitt. Nå var han lensmannen og ikke medlem av familien, forsto Alva.
«Nei, jeg forstår ikke hva du mener. Er det så vanskelig å svare? Jeg kommer hit og spør høflig, og blir avfeid som om jeg var en fremmed.»
«Du er en fremmed,» sa Fred fast, mens han så rett på ham. Han vek ikke blikket selv om Gustav ble høyrød i ansiktet og sendte ham stygge øyekast.
«Hvordan våger du å snakke slik til meg? Du er gift med min datter. Et lite knips fra meg og du kommer til å miste henne. Jeg vet hva jeg kan gjøre for å knekke deg.»
Anders brøt inn. «Far, da! Nå er det nok. Du kan ikke komme hit og true din svigersønn. Du må forstå at han ikke kan fortelle hva som har skjedd eller ikke skjedd. Du av alle som selv har så mange hemmeligheter burde vite det.»
Gustav så stygt på Anders, som om han var en fremmed og ikke sønnen hans. Alva kjente at det formelig kokte i henne, men hun måtte roe seg og ikke stelle i stand bråk, selv om hun hadde lyst til å gjøre et eller annet så Gustav holdt munn.
«Dette forteller meg at det var en svartkledd mann som drepte kona til Svein Engebretsen – eller at lensmannen tror det, men finnes det bevis for det da?» Gustav ga seg ikke. Han skulle ha igjennom viljen sin.
Fred kremtet. «Jeg har ikke noe annet å si enn at jeg etterforsker flere saker. Og jeg kan love deg at jeg skal komme til bunns i hver og en av dem.»
Gustav satte koppen på skålen mens han så på Fred. «Tror du det er så enkelt? Den mannen finner du aldri!» Han reiste seg. «Takk for kaffen. Nei, vent litt. Har du funnet ut hvem det var som drepte denne dumme drengen Trond, da?»
«Nei, det kan jeg si at jeg ikke har. Det finnes ikke et eneste spor.»
Gustav nikket, før han så ned på Alva. Han skar en grimase før han for på dør og smalt igjen døren bak seg.

Til toppen