Det snedde på Sigurd og Wenches bryllupsdag. Pelle var dårlig og kastet opp midt på kjøkkengulvet, Johan nektet å ta på seg den hvite skjorten, han ville heller ha den slitte arbeidsskjorten, og lyspæren i lampen på kjøkkenet hadde gått. Elise måtte hente gardintrappen og klatre opp for å skifte den. Det så ut som om det brygget opp til en ulykkesdag.

Siden Sigurd hadde vært gift en gang før, kunne de ikke vies i kirken, men dro til byfogden sammen med de to forloverne: Simon og Wenches venninnene, Pia.

Til tross for at det ikke var kirkebryllup, var kjolen til Wenche hvit. Kort og med høy hals, og av et nydelig brokadestoff. Foruten Wenches foreldre og to brødre var det bare Hugo, Ingjerd og Sigulf som var invitert. Flere hadde ikke Sigurd villet ha. Elvira skulle naturligvis ha vært der, men var ikke bra nok ennå. Nå var det bare dekket til 14 rundt bordet. Sørgelig få, syntes Elise.

Olaug sto på kjøkkenet og hjalp til med å lage middagsmaten, Sigurds yndlingsrett, kjøttkaker i brun saus med stuet kål til, kokte poteter, syltede agurker og tyttebærsyltetøy. Til dessert var det hermetiske pærer med krem. Olaug hadde ikke behøvd å bake to bløtkaker, det holdt lenge med én. Elise hadde bakt kransekake.

Gunn var blitt forsinket og kom ikke før de skulle sette seg til bords. Like før hun kom, trakk Wenche Elise til side og hvisket: «Gunn har hvit kjole! Nesten maken til min! Det skulle være en ‘gledelig overraskelse’ til meg, sa hun, men jeg ble sur.»

Elise sendte henne et forbauset blikk. «Hvor fikk hun den fra? Jeg syntes du sa at sydamen din hadde sydd den?»

«Ja. Gunn fikk Sigurd til å ringe sydamen og bestille en til.»

Elise himlet med øynene. «Det er det verste jeg har hørt!»

«Og som om det ikke var nok, har hun vært hos friserdamen!» la Wenche opprørt til.

Friserdamen? En ung pike på 14 år! Det gikk ikke an! Det var vel Sigurd som hadde betalt alt sammen, tenkte Elise. Nå måtte han begynne å bremse snart, ellers fikk han en bortskjemt og ufordragelig datter etter hvert.

Ikke før var tanken tenkt, så banket det på gangdøren, og Gunn kom inn. «Unnskyld at jeg ble så sen, men strømpen min raknet.»

Det var sant som Wenche hadde sagt; kjolen var temmelig lik brudekjolen, og håret var kunstferdig satt opp. Hun så plutselig mye eldre ut. Elise la merke til at Wenches to yngre brødre stadig gløttet bort på henne, men det som var verre, var at brudgommen også stadig sendte henne beundrende blikk. Sigurd var en stolt far, men han burde ikke vise det fullt så tydelig, tenkte Elise. Wenche var sjalu nok fra før. Det kunne utvikle seg til å bli litt av et drama.

Sigurd holdt en nydelig tale for bruden, og siden Johan ikke var i stand til det lenger, hadde Elise skrevet en tale for brudeparet på rim.

Under hele bryllupsmiddagen følte Elise at noe ikke var som det skulle. Det så ut som om Wenche strevde for å skjule sjalusien og de vonde tankene, hun unngikk å la blikket falle på Gunn og snakket unaturlig høyt. Sigurd, derimot, lot til å hygge seg og kom stadig med spøkefulle bemerkninger til Gunn og de to kavalerene hennes ved bordet. Sigulf, Hugo og Wenches far diskuterte politikk, og det gikk av og til ganske hissig for seg. Wenches far var høyremann, Hugo stemte Kristelig folkeparti, og Sigulf holdt med Arbeiderpartiet.

Elise forsøkte desperat å finne på noe å snakke om som kunne interessere Wenches mor, men klarte ikke. Det hadde ikke vært lett å prate med Ragnhilds svigermor heller. Det siste hun hadde hørt fra den kanten, var at Nicolas hadde tatt med seg Simon da han skulle besøke foreldrene, slik han hadde lovet dem. Da hadde han oppdaget at Klara bodde der med den lille datteren. Moren hadde forklart at det bare var for et par dager fordi de pusset opp leiligheten sin, men Nicolas hadde fått inntrykk av at hun løy. Hvorfor oppførte moren hans seg så merkelig? Hva var det ved Klara som vekket hennes trang til å hjelpe og ønske om å ta seg av henne? Klara var ikke annet enn en snylter! tenkte hun opprørt. En snylter og en løgner!

Elises blikk gled bort på Gunn. Var Gunn det samme? Kunne de ha vært så uheldige å få to av samme slaget inn i familien?

Til toppen