Amanda satte seg ned og slo hendene for øynene. Aldri hadde hun følt seg mer hjelpeløs. Aldri hadde hun vært i en situasjon der hun ikke hadde sett noen utvei. Selv i regnskogen hadde hun hatt troen på, og håpet om, å nå frem til folk. Der hadde hun hatt liv rundt seg. Apekatter, fugler og andre, riktignok farlige dyr, men det hadde vært liv. Det hadde faktisk hjulpet. Her ble alt så stille da lyden av sprengningene inne i isfjellet som nettopp hadde kalvet og de små rasene som fulgte i etterkant, var over. Amanda så seg omkring og måtte slå fast at flere av de små og litt større isklossene fra raset hadde truffet båten. Lanternen foran var knust. Det samme var Ibens walkietalkie. Den lå og fløt i en dam av sørpe i den lille fordypningen bak i hekken. Overalt på den lille dekksplassen lå det små og store isbiter som hadde haglet over dem da breen rett foran dem sendte kaskader av løs is ned mot havflaten. Havet lå ganske rolig nå, men etterdønningene av de store bølgene kalvingen hadde forårsaket duvet svakt med de oppstykkede isflakene som et gyngende teppe rundt henne. Det eneste liv i nærheten var noen fugler på toppen av det nærmeste isflaket og hvalene nede i dypet. Hvalene så hun ikke noe til nå. Hun håpet bare at ingen av dem ville dukke opp ved siden av båten, eller under den, når de kom opp for å puste. Kanskje kunne de velte hele båten og tippe den rundt dersom de traff den. Det var sannelig nok å være redd for, til tross for at hun var alene. Amanda visste ikke hvor lenge hun satt handlingslammet og klamret seg til den lave ripa. Antakelig var det bare noen lange sekunder, muligens et helt minutt, men det føltes som en hel evighet før den slapp taket og hun kunne begynne å tenke igjen. Tenke fornuftig, ikke bare la tankene rotere rundt i skrekkslagne sirkler inne i hodet. Hva skulle hun gjøre nå? Hva var mest fornuftig? Hun pustet dypt inn og slo fast at hun ble nødt til å undersøke om Iben var i live. Han lå fremdeles helt stille med ansiktet ned mot dørken. Hvis han var i live, hvor hardt skadet var han?

Til toppen