Hånd i hånd (Heftet)

Serie: Emma og Johannes 23

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2021
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Emma og Johannes
Serienummer: 23
ISBN/EAN: 9788202690991
Kategori: Romanserier
Omtale Hånd i hånd

Emma både gleder og gruer seg til helgen, da Oliver skal være med til Vik. Hun er mest spent på hvordan moren vil oppføre seg.

– Har du glemt at du skal banke på før du går inn, Ragna? sa Emma strengt.
– Jeg glemte det. Hun så nyfikent på dem og fniste. – Kysset dere?
– Ja, det gjorde vi, lo Oliver. – Vil du også ha et kyss?
– Æsj! Noe så ekkelt ...

Til toppen

Flere bøker av Inger Harriet Hegstad:

Utdrag

Solfrid kledde seg godt og gikk ut i den duse ettermiddagen. Hun trengte å komme seg bort fra huset, og fra den dårlige stemningen som var der. Hun hadde sett etter Anabelle for å høre om hun ville gå en tur, men hun hadde dratt til Andrea, en venninne av henne, sa tanten. Hun stusset litt over at kusinene ikke hadde bedt henne bli med, men hun var vel lei av at hun alltid sa nei.
Tankene dreide seg om alt det som skjedde rundt henne. Om læreren kom tilbake, og om Victorias giftermål, som ble fremskyndet. Det var tydelig at alle var overrasket over det. Til og med onkelen hadde problemer med å være hyggelig mot Madsen, som om han var irritert over at han ikke hadde sagt fra før. Han hadde vel vært redd for at Victoria kom til å sette seg på bakbena, og det ville ikke forbause Solfrid om hun gjorde det. Hun hadde ikke før tenkt tanken, før hun holdt på å brase inn i Victoria, som brått kom frem fra hekken. Begge stivnet til og ble stående. Victoria sperret opp øynene.
– Spionerer du på meg? sa hun kaldt og strøk hånden over ansiktet, som var vått av tårer.
– Nei, jeg visste ikke hvor du var, jeg skulle bare gå en tur. Solfrid så medfølende på henne. – Har du vært hos Gjermund?
– Og om så var? svarte Victoria hånlig. – Bare løp til far du, og si hvor jeg har vært. Jeg bryr meg ikke!
Solfrid ble usikker på hva hun skulle si. Hun så Victorias fortvilelse, men også forakten i blikket hennes. Hun var nok fremdeles opprørt over at Solfrid nektet å låne henne penger slik at Gjermund og hun kunne rømme av sted sammen. Hun rakte frem hånden i en bedende gest.
– Ikke vær sint på meg fordi jeg ikke ville låne deg penger. Hvis du tenker deg om, forstår du at en slik handling bare hadde gått utover familien ... og meg også.
– Ja, det er vel deg selv du tenker mest på, fnøs Victoria. – Kan du ikke forstå hvor fortvilet jeg er? Jeg trodde jeg hadde god tid til å komme vekk fra dette, og så ... så ... Hun slo hendene for ansiktet og hulket. – Jeg kan ikke gifte meg med Herman. Det er Gjermund jeg vil ha, og han er like fortvilet som meg. Kan du ikke låne meg de pengene, Solfrid? Vær så snill!
Hjertet raste av gårde, og et kort øyeblikk ønsket hun å si ja, men fornuften grep inn.
– Hvorfor skaffer ikke Gjermund pengene dere trenger? Ettersom jeg har forstått, er familien hans formuende.
– Som du snakker! Det er hans far som sitter på pengene, og han og Gjermund er ikke på talefot for tiden.
– Hvorfor ikke?
– Fordi faren vil at han skal gå inn i firmaet, forstår du vel, snufset hun halvkvalt. – Men bare vent til Gjermund er blitt en berømt forfatter. Da kommer nok pipen til å få en annen lyd. Victoria grep armen hennes og tryglet. – Hjelp oss, Solfrid. Det er ingen annen jeg kan spørre. Jeg lover deg at du skal få pengene tilbake.

Til toppen

Bøker i serien