| Forfatter: | Mali Ludvigsen |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2022 |
| Antall sider: | 256 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Serie: | Floras hjerte |
| Serienummer: | 7 |
| ISBN/EAN: | 9788202735111 |
| Kategori: | Romanserier |
Omtale Håp
Brevet gir Flora et håp om at Ewan likevel er i live, som hun hele tiden har følt. Hun bestemmer seg for å reise til Skottland for å lete etter ham, og med seg på reisen får hun gudfar William.
– Og så lengter man hjem til familien i Norge når man er her, og omvendt når man er i Norge.
– Når jeg ser dette foran meg, så skjønner jeg ikke hvordan jeg noen gang skal kunne vende tilbake til Norge.
– Hva mener du?
– Å, Flora, det er noe jeg ikke har fortalt deg, det har seg slik at ...
Dem man elsker mest, er dem man går med en følelse av er hos oss uansett.
Flere bøker av Mali Ludvigsen:
Utdrag
Blikket for over brevet flere ganger i et desperat forsøk på å tyde mer av de utviskede ordene. Men hun måtte gi opp, og overlot brevet til faren, som sto utålmodig bak henne.
William og faren leste brevet sammen.
– Men Flora, sa faren. – Jeg kan ikke se noe sted her at det er Ewan det er snakk om?
– Brevet er adressert til meg, far, og det står om et forlis og en mann som roper navnet mitt i søvne hver kveld. Hvem ellers tror du det kan være? Og stedet brevet er sendt fra, er utenfor kysten der skuta Ewan var om bord i forliste. Det kan ikke være noen andre. Flora var helt sikker, og hjertet banket fort. Kunne ikke faren begripe at det måtte være Ewan som ropte på henne?
– Ja, det kan være slik, men jeg er redd for at du skal få for store forhåpninger, Flora. Alle tror at han er død. Faren ristet på hodet, og William sendte henne et langt blikk som viste hvor skeptisk han også var.
Hun ristet på hodet.
– Jeg vet at jeg har hatt rett hele tiden. Innerst inne har jeg visst at han er i live. At han ikke har fått gitt beskjed til noen, har sikkert en god forklaring. Hva det kan være, skal jeg finne ut av.
– Finne ut av? Faren så alvorlig på henne.
– Jeg må reise dit, svarte Flora. – Med første båt til Skottland.
– Hva er det du sier? Er det ikke bedre at du skriver til tanten din eller Ewans foreldre for å høre om de kan undersøke dette?
– Nei, det er meg brevet er sendt til, det er mitt navn han roper hver natt. Det er jeg som må dra. Det er jeg som må finne ham.
– Det går ikke. Du kan ikke bare sette av gårde til Skottland igjen. Du har et arbeid her hos William, og ikke minst, du har et lite barn å ta deg av.
– Dette er noe jeg må gjøre. Forstår du ikke det, far?
Faren ristet på hodet og pustet ut som om luften gikk ut av ham, og bestemtheten likeså. Til slutt sa han:
– William, snakk fornuft til henne, er du snill. Si at hun ikke kan dra.
William, som hadde forholdt seg taus, så fra faren til Flora og til faren igjen. Ansiktsuttrykket var grublende og alvorlig, og til slutt sa han:
– Din far har fullstendig rett. Før Flora rakk å protestere, la han til: – Det er derfor jeg må bli med henne.