Aila betraktet Catherine. Hun virket så liten der hun lå i den store sengen. Tårene hadde tørket, men øynene var mørke av fortvilelse. Knuten i nakken hadde løsnet, nå lå det blonde håret som et småkrøllete brus rundt ansiktet. Hun kjente en dyp bekymring for den vanligvis så sprudlende venninnen. Samtidig var hun fylt av en vond tvil. Kunne hun ha stanset Alex og overtalt ham til å bli hos Catherine, nå som hun ventet barn? Hun rykket til da Catherine så på henne. – Kan jeg bli her i natt? hvisket hun. – Jeg tror ikke jeg klarer å være alene akkurat nå. – Selvfølgelig kan du det, sa Aila. – Du vil føle deg bedre når du har fått hvilt deg. Catherine grep hånden hennes. – Takk, det er snilt av deg. Hun smilte blekt. – Jeg kan ikke fatte at han har reist. Nå som jeg trenger ham mer enn noensinne. Hvordan skal jeg klare meg uten ham? – Jeg er så lei meg, Catherine, jeg burde ha overtalt Alex til å bli, men jeg ... Hun tidde da venninnen ristet trett på hodet. – Ingenting av dette er din feil. Verken du eller noen andre hadde klart å få ham til å endre mening. Jeg kjenner Alex, og vet hvor sta han kan være. Det er min feil alt sammen. Jeg bare håper at han klarer å tilgi meg. – Hva skjedde egentlig før han gikk? sa Aila forsiktig. Catherine sukket. – Jeg var sint fordi han kom sent hjem, slik han har gjort ofte de siste ukene. Da jeg spurte hvor han hadde vært, trakk han bare på skuldrene og sa at han hadde truffet en venn. Men jeg trodde ham ikke, og beskyldte ham for å treffe en annen kvinne. Det ene ordet tok det andre, og til slutt dro han. Han skrek at han ikke orket mer av alle anklagene og sjalusien min. At han følte seg fanget og at han angret på at han hadde giftet seg med meg. Jeg har aldri sett ham slik. Vi hadde det så fint til å begynne med, men så forandret alt seg. Jeg skal innrømme at jeg ofte er sjalu, og at jeg er vant til å få det som jeg vil, men jeg er bare så redd for å miste ham. Kanskje har jeg allerede mistet ham? sa hun sårt. – Du kjenner Alex bedre enn jeg gjør, men jeg tror ham når han sier at han kommer tilbake til deg. Catherine smilte fort. – Jeg vet ikke. Jeg vet bare at det er mye jeg ikke vet om ham. Fortell meg mer om denne kvinnen du møtte i Afrika. – Jeg har fortalt deg det jeg vet, sa Aila. – Jeg har tenkt på det Alex sa til meg, og jeg tror ham når han sier at hun ikke var hans kvinne da han var der. Hun pleiet ham til han ble frisk, men det var alt. – Hvordan kan vi vite at han snakker sant? Aila betraktet venninnen. Hun forsto tvilen hennes, samtidig stolte hun på at Alex ikke hadde løyet til henne.

Til toppen