| Forfatter: | Jeanette Semb |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2013 |
| Antall sider: | 256 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Serie: | Skjærgårdsliv |
| Serienummer: | 5 |
| ISBN/EAN: | 9788202395988 |
| Kategori: | Romanserier |
Omtale I de beste familier
Anna er fra seg av bekymring over Elises forsvinning, men fra fengselscellen i
lensmannsgården er det ingenting hun kan gjøre. Og lensmannen selv nekter for å
ha hatt en finger med i spillet.
Georg Strand har i en årrekke vært en høyt aktet og respektert mann i byen; en mann som gjennom sin vennlige, omsorgsfulle og sjarmerende fremtoning vinner gehør hos både liten og stor. Nå er den plettfrie fasaden imidlertid i ferd med å slå sprekker …
Emma ble stående som lamslått og se på dem. Moren strøk bestefaren over kinnet, før hun lente hodet inn mot brystet hans, som om hun søkte trøst og støtte. Han kysset henne på hodet, før han grep henne om haken og ga henne et langt kyss på munnen.
Emma blunket flere ganger i håp om at synet av de to ville forsvinne. Men det ble ikke borte, selv om hun åpnet øynene. Dette var galt, fullstendig galt!
UTDRAG FRA BOKEN:
Med ett syntes hun at hun hørte noe. Hun spisset ørene. Jo, det var noen utenfor døren, hun hørte det tydelig nå. Anna rettet seg opp og sto oppreist idet døren åpnet seg. Synet av lensmannen gjorde henne uvel. Blikket hans traff henne som brennende ildkuler. Han var rasende.
– Ditt forbannede hespetre! freste han og lukket den tykke jerndøren behendig igjen etter seg. Deretter gikk han bort til cellen, der Anna sto og skalv. Umiddelbart tok hun et steg bakover.
– Hvordan våger du å trenge deg inn i huset mitt på den måten? Stemmen hans dirret av raseri. Anna hadde aldri sett ham så sint før.
– Så svar da, satans kvinnfolk!
– Jeg var nødt, sa Anna fortvilet. – Elise er borte, og jeg vet at det er du som har tatt henne. Hva har du gjort med datteren min?
– Jeg vet ikke hva du snakker om, svarte lensmannen.
Hun så at han hadde en nøkkel i hånden, og et lite øyeblikk fyltes hun av håp. Men håpet sank da hun så det sleske smilet hans, og hun visste hva han hadde i tankene da han låste opp gitterdøren og smatt inn til henne. Før hun fikk sukk for seg, hadde han smelt celledøren igjen etter seg, stukket nøkkelen i låsen og vridd om.
– Nå er det bare oss to. Øynene hans var smale da han så på henne. Hun rygget uvilkårlig, men cellen var på et par knappe kvadratmeter, så hun kom ikke langt. Hun hadde ingen steder å gjemme seg, ingen steder å flykte.
– Du skylder meg mye, sa han kaldt. – Jeg har ikke fått den siste husleien. Trodde du at jeg hadde glemt det? Han lo, en kort og hard latter som ga henne frysninger langt inn i sjelen.
– Men jeg er redd jeg må la deg unngjelde for mer enn det. Det at du trengte deg inn i mitt hus … det vil koste deg dyrt!
Han sendte henne nok et hatsk blikk, før han tok et steg frem. Han forsøkte å fange henne, men hun smatt unna. Hun var raskere enn ham og langt mer smidig. Men her inne i cellen hadde hun ingenting å kjempe med. Den var ribbet for gjenstander.
– Jeg gjør hva som helst, bare du gir meg Elise tilbake! sa Anna. – Men da må du sverge på at hun er i god behold.
– Pøh, du kan ikke kreve noe som helst av meg. Du har ingen rett til det. Du er nederst på rangstigen, Anna, har du ikke forstått det? Slike som deg kan ikke stille krav.
– Hvordan kan du holde på slik? spurte hun med forpint stemme. – Hva sier din kone til at den andre halvdelen av sengen er tom når hun våkner om natten? Hva tror du hun vil si om jeg forteller henne hva du holder på med?
– Min kone sover tungt, snøftet han. – Og det blir ikke vanskelig for meg å overbevise henne om at du er gal, og at du må sperres inne før du skader deg selv eller noen andre. Kanskje har du tatt livet av ditt eget barn?
Anna stivnet over ordene hans. Hun tok et skritt tilbake og ble stående og svaie. Det var som om ordene hans slo vekk beina under henne. Gode gud, tenkte Anna i bunnløs fortvilelse. Var det dette som var planen hans? Å ta livet av den dyrebare skatten hennes, for så å legge skylden på henne?
– Hva har du gjort med henne? skrek Anna nå. Dette var et mareritt. – Hvor er barnet mitt?
Georg Strand har i en årrekke vært en høyt aktet og respektert mann i byen; en mann som gjennom sin vennlige, omsorgsfulle og sjarmerende fremtoning vinner gehør hos både liten og stor. Nå er den plettfrie fasaden imidlertid i ferd med å slå sprekker …
Emma ble stående som lamslått og se på dem. Moren strøk bestefaren over kinnet, før hun lente hodet inn mot brystet hans, som om hun søkte trøst og støtte. Han kysset henne på hodet, før han grep henne om haken og ga henne et langt kyss på munnen.
Emma blunket flere ganger i håp om at synet av de to ville forsvinne. Men det ble ikke borte, selv om hun åpnet øynene. Dette var galt, fullstendig galt!
UTDRAG FRA BOKEN:
Med ett syntes hun at hun hørte noe. Hun spisset ørene. Jo, det var noen utenfor døren, hun hørte det tydelig nå. Anna rettet seg opp og sto oppreist idet døren åpnet seg. Synet av lensmannen gjorde henne uvel. Blikket hans traff henne som brennende ildkuler. Han var rasende.
– Ditt forbannede hespetre! freste han og lukket den tykke jerndøren behendig igjen etter seg. Deretter gikk han bort til cellen, der Anna sto og skalv. Umiddelbart tok hun et steg bakover.
– Hvordan våger du å trenge deg inn i huset mitt på den måten? Stemmen hans dirret av raseri. Anna hadde aldri sett ham så sint før.
– Så svar da, satans kvinnfolk!
– Jeg var nødt, sa Anna fortvilet. – Elise er borte, og jeg vet at det er du som har tatt henne. Hva har du gjort med datteren min?
– Jeg vet ikke hva du snakker om, svarte lensmannen.
Hun så at han hadde en nøkkel i hånden, og et lite øyeblikk fyltes hun av håp. Men håpet sank da hun så det sleske smilet hans, og hun visste hva han hadde i tankene da han låste opp gitterdøren og smatt inn til henne. Før hun fikk sukk for seg, hadde han smelt celledøren igjen etter seg, stukket nøkkelen i låsen og vridd om.
– Nå er det bare oss to. Øynene hans var smale da han så på henne. Hun rygget uvilkårlig, men cellen var på et par knappe kvadratmeter, så hun kom ikke langt. Hun hadde ingen steder å gjemme seg, ingen steder å flykte.
– Du skylder meg mye, sa han kaldt. – Jeg har ikke fått den siste husleien. Trodde du at jeg hadde glemt det? Han lo, en kort og hard latter som ga henne frysninger langt inn i sjelen.
– Men jeg er redd jeg må la deg unngjelde for mer enn det. Det at du trengte deg inn i mitt hus … det vil koste deg dyrt!
Han sendte henne nok et hatsk blikk, før han tok et steg frem. Han forsøkte å fange henne, men hun smatt unna. Hun var raskere enn ham og langt mer smidig. Men her inne i cellen hadde hun ingenting å kjempe med. Den var ribbet for gjenstander.
– Jeg gjør hva som helst, bare du gir meg Elise tilbake! sa Anna. – Men da må du sverge på at hun er i god behold.
– Pøh, du kan ikke kreve noe som helst av meg. Du har ingen rett til det. Du er nederst på rangstigen, Anna, har du ikke forstått det? Slike som deg kan ikke stille krav.
– Hvordan kan du holde på slik? spurte hun med forpint stemme. – Hva sier din kone til at den andre halvdelen av sengen er tom når hun våkner om natten? Hva tror du hun vil si om jeg forteller henne hva du holder på med?
– Min kone sover tungt, snøftet han. – Og det blir ikke vanskelig for meg å overbevise henne om at du er gal, og at du må sperres inne før du skader deg selv eller noen andre. Kanskje har du tatt livet av ditt eget barn?
Anna stivnet over ordene hans. Hun tok et skritt tilbake og ble stående og svaie. Det var som om ordene hans slo vekk beina under henne. Gode gud, tenkte Anna i bunnløs fortvilelse. Var det dette som var planen hans? Å ta livet av den dyrebare skatten hennes, for så å legge skylden på henne?
– Hva har du gjort med henne? skrek Anna nå. Dette var et mareritt. – Hvor er barnet mitt?
Andre utgaver
| I de beste familier | |||
| Bokmål | Ebok | 2013 | |
| I de beste familier | |||
| Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2021 | |
