I dine armer (Heftet)

Serie: Soloppgang 21

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2015
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Soloppgang
Serienummer: 21
ISBN/EAN: 9788202479206
Kategori: Romanserier
Omtale I dine armer

Andrines liv henger i en tynn tråd. Kan hun overleve døden i isvannet? Kan hun komme over tapet av barnet og Isak som er i ferd med å forsvinne for henne? Eller tar alt en ny vending?
Spiller det uansett noen rolle, når drapsmannen nok en gang har festet blikket på Andrine?

"Kyss meg, Andrine. Bare én gang – en siste gang.” Han så forpint på henne, og hun så på leppene hans. Så bøyde hun seg ned og kysset ham.
 
«Her finner man kjærlighet, makt/avmakt, mord og overgrep, og ikke minst hovedpersonens overnaturlige evner.» Kari Høyholm, bokelsker

Til toppen

Andre utgaver

I dine armer
Bokmål Ebok 2015

Flere bøker av Jorunn Johansen:

Utdrag

Andrine våknet av et smell, som om noen lukket en dør hardt, og satte seg opp i sengen. Det var lyst ute. Hvor lenge hadde hun sovet?
            Hun rev dynen til side og kom seg ut av sengen med hamrende hjerte. Var det Isak som var kommet hjem?
            Hun slo et sjal rundt seg og gikk ut av værelset, smøg seg stille nedover trappen og åpnet døren til stuen. Den var tom. Det forundret henne, for hun var sikker på at lyden var kommet derfra. Da hun hadde undersøkt alle rom og hun ikke fant Isak, gikk hun sakte opp trappen igjen. Skuffelsen sved i henne. Når kom han hjem? Det var gått tre dager siden hun kom tilbake. Hvorfor tok det så lang tid å reise til Namnå? Kunne det ha skjedd noe der? Hadde Carl og Isak begynt å slåss og Isak blitt skadet?
            Hun la seg ned på sengen og stirret i taket. Carl ... Det ville ta lang tid å glemme ham. Og hun visste at de kom til å sees igjen. Hva ville hun føle da? Ville hun få lyst til å kaste seg inn i armene hans eller overse ham helt? Ville hun tenke at alt hun nå følte bare hadde vært innbilning?
            Selvfølgelig elsket hun ham ikke. Det var Isak hun lengtet etter, og som gjorde henne varm i hjertet – og i kroppen. Han var ektemannen hennes. Hun kjente et sug i magen da hun så ham for seg med det lyse håret, det djerve smilet og de gode, blå øynene, som alltid var så varme mot hennes.
            Hun hadde virkelig rotet det til denne gangen. Og i tillegg hadde hun mistet barnet deres … Hun la hånden på magen og følte seg tom. Det var ikke lenger et lite menneske som vokste i henne – og det ble kanskje aldri slik igjen heller. Tanken var ikke til å holde ut.
            Hun lukket øynene og døste av. Snart sov hun og drømte om Isak. Han kom mot henne med åpne armer, og hun kastet seg inn i dem.

**
 
En ny lyd fikk henne til å sprette opp og gni seg i øynene. Det måtte være langt på ettermiddagen, for det var dunkelt i værelset. Med ett følte hun at hun ikke var alene og forsøkte å fokusere blikket. Det var noe som rørte seg i hjørnet.
            ”Isak, er det deg?” spurte hun lavt og så bort dit. Hun myste, for det var så mørkt akkurat der.
            Ikke noe svar. Hun spurte på nytt, men det var tyst som i graven, og hun svelget. ”Hvorfor gjemmer du deg?” spurte hun mens hjertet banket vilt. Det var noe galt! Det var ikke ektemannen som sto der, men en fremmed!
            Hun kom seg ut av sengen, men snublet i skoene og falt med ansiktet i gulvet. Hun slo nesen og kjente at det smertet, men karret seg opp og stirret rundt seg. Da så hun en skikkelse med lang, mørk kappe stå i døråpningen.
            Herregud! Det er drapsmannen! Andrine skrek høyt og trakk seg inn mot veggen, mens hun trodde hun skulle gå fra vettet av frykt.
            Så ble døren lukket og mannen var borte.
            Hun pustet fort og følte at hun var ved å besvime. Det svimlet for henne. Han hadde vært i værelset hennes mens hun sov. Herregud!
Her blir jeg ikke et sekund lenger! Jeg tør ikke være her – men tenk om han er der nede og venter på meg? Tør jeg gå ned, klarer jeg å ta meg til bestemor uten å støte på ham? Jeg må forsøke.
            Hun fant frem noen klær og la dem i vesken. Så listet hun seg på tå over gulvet og gløttet nedover gangen. Det var ingen der. Likevel var hun redd og det knytte seg vondt i magen. Hun var kvalm og skjelven.
            Stille gikk hun nedover trappen. Alle sanser var skjerpet. Hvor var drengen som skulle holde vakt? tenkte hun med ett og forbannet ham opp og ned. Hadde han vært innom huset og glemt å låse utgangsdøren? Var det slik, skulle han få høre det! Han var klar over at det var en drapsmann i området, og at han tidligere var kommet til Josaksgården.
            I hallen var det stille, og døren inn til stuen var lukket. Hun gikk så forsiktig hun kunne og skyndte seg å kaste på seg kåpen og støvlene. Til venstre for henne var utgangsdøren. Hun gikk bort dit og åpnet den forsiktig. Så smatt hun ut. Hun følte seg tryggere her, for her hadde hun oversikt.
            Hun sprang over tunet, så godt det lot seg gjøre i den dype snøen, og ergret seg over at drengen ikke hadde måkt. Det var også en av oppgavene han hadde fått tildelt, tenkte hun harm, men sinnet forsvant fort da hun kom inn i stallen. Der sto hesten de hadde fått av bestemoren. Hun satte vesken på gulvet og fant frem bisselet og sadelen.
            Da hesten var ferdig salet, skyndte hun seg ut og satte seg opp. ”Kom igjen nå, Vilja. Nå skal vi til bestemor,” sa hun til hoppa som nikket på hodet, som om den hadde forstått det hun hadde sagt.
            Hun red ut av tunet og styrte hesten forsiktig. Det var dyp snø og det var tydelig at hoppa ikke likte seg, men hun måtte bort herfra.
            Alle sanser var skjerpet da hun red forbi grinden. Da la hun merke til noe rødt i snøen og hjertet gjorde et hopp.
            Kunne det være blod?

Til toppen

Bøker i serien