Kjærlighetens smerte (Heftet)

Serie: Over skyene 2

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2018
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Over skyene
Serienummer: 2
ISBN/EAN: 9788202575380
Kategori: Romanserier
Omtale Kjærlighetens smerte

Elisabeth blir vitne til at moren drukner seg i Røgdensjøen, til hennes egen og farens store fortvilelse.

Etter Kristins død nevner ikke Emil giftermålet, men en dag endres alt.

Emil satte seg i sofaen og ba henne gjøre det samme. Elisabeth torde ikke annet enn å lystre, men passet på å sette seg så langt fra ham som mulig. Etter morens død hadde han respektert at hun sørget, merkelig nok, men hvor lenge? Hun fikk vondt i magen bare hun tenkte på det.

”Jeg har vært tålmodig, men det er snart på tide at vi blir ett. Jeg må sikre meg gården, og det kan jeg først når vi er gift.”

Stemmen var så iskald at hun grøsset innvendig.

Til toppen

Andre utgaver

Kjærlighetens smerte
Bokmål Ebok 2018

Flere bøker av Jorunn Johansen:

Utdrag

Elisabeth så inn i de mørke øynene til Emil og forsøkte å gjette hva han tenkte, om han virkelig mente det han hadde sagt. Men det var vanskelig, for hun kjente ham ikke. Han var brautende, løgnaktig og farlig. Han vrengte med munnen. Så på henne med iskalde øyne. Han hadde utseendet med seg, men det var også alt. Bak masken var han en ond mann.

”Jeg tror ikke på deg. Du var nok med på det.”

”Jeg var nok ikke det, Elisabeth, og jeg skjøt heller ikke. Jeg hørte et skudd, selvsagt, men syntes det var fint å stå der og se mot huset deres.” Han gliste. ”Det må ha stått noen bak meg eller borte ved skogbrynet. Jeg skjøt ikke. Jeg har aldri drept noen. Ja, jeg vet at jeg kan være brautende. Stygg i kjeften også og en som truer og lager bråk, men jeg dreper ikke.”

Elisabeth hånlo. ”Så du dreper ikke? Bare truer med det? Som Ola, for eksempel?”

Han smilte skjevt. ”Nå ja. Jeg utfører ikke slike handlinger selv, men kameratene mine, de liker å drepe. De følger mine ordre. Så ett ord fra meg, og dere vil ligge strødd utover gården.”

”Får du andre til å skyte, er du medskyldig,” sa hun.

”Det er din mening. Men jeg har aldri drept noen, sier jeg jo. Så nå sier vi oss ferdig med samtalen. Jeg advarer deg. Du må ikke tro at jeg mykner på grunn av vår lille prat. Det skal du har klart for deg.” Han reiste seg og ruvet over henne. Først så han på ansiktet hennes, så håret, deretter flyttet blikket seg mot magen hennes. ”Du er rund over magen. Hva kommer det av?” Han plantet hendene på lårene og bøyde seg frem.

”Jeg har lagt på meg,” sa hun og følte seg elendig. Hun hadde bestemt seg for å forsøke å skjule at hun var redd.

”Så du har lagt på deg helt plutselig? Du bærer på en unge,” sa han foraktelig. ”Den forbaskede Ola Hamnes, han har satt barn på deg. Hvor lenge trodde du at du kunne skjule det?”

Elisabeth hadde følt at hun hadde overtaket et øyeblikk. Nå var hun så redd at det smertet i magen. Hun måtte finne på noe – fort. Om hun innrømmet at det var Olas barn, kom Emil til å sende en av mennene sine bort til Tangen og kanskje drepe hennes hjertenskjær.

Hun reiste seg sakte og ble stående foran ham. Hun svelget da hun så inn i de sinte, mørke øynene. Ingenting ved ham var flott nå. Han var bare grusom.

”Så du tror uten videre at det er Olas barn? Jeg kan ikke fatte det. Tenk deg om, Emil. Tenk godt etter.” Hun plantet hendene i livet og stirret ham utfordrende rett inn i øynene. Men nervene romsterte i kroppen.

Til toppen

Bøker i serien