Bli abonnent – få bøkene automatisk rett hjem i postkassen!
| Forfatter: | Torill Karina Børnes |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2019 |
| Antall sider: | 256 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Serie: | Morild |
| Serienummer: | 14 |
| ISBN/EAN: | 9788202613747 |
| Kategori: | Romanserier |
Frida ankommer Bergen sammen med Ilsebeth Valse og mottar den forferdelige nyheten om at Engel er savnet på sjøen, antatt omkommet.
Den nittende september blir en spesiell dag for Frida. Ikke bare er det hennes nittenårsdag, det er også den dagen hun skal avlegge vitnemål mot broren, men ikke minst er det den dagen da hun skal tale for bergensfiffen i Losjen, og gi Engel – og dermed også Dolve-familien – oppreisning.
Det var blitt helt stille i salen. Alles øyne lå på Frida da hun tok de få trinnene opp til podiet. Uttrykket «å høre en knappenål falle» kunne ikke ha vært mer treffende nå, tenkte Frida da hun med skjelvende bein stilte seg opp med ansiktet vendt mot publikum.
| Kjærlighetens tårer | |||
| Bokmål | Ebok | 2019 | |
| Kjærlighetens tårer | |||
| Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2020 | |
Skoene klapret mot brosteinen på illevarslende vis. For hvert steg Frida tok, nærmet hun seg Losjen og det krevende hun hadde satt seg fore. Hadde det ikke vært for at hun hadde følge av Wilhelm og Sonja, ville hun ha stukket av.
Du gjør det for Engels skyld, messet hun. Når han vender hjem, har alt gått over.
Den mektige bygningen på Ole Bulls plass åpenbarte seg for henne. Wilhelm åpnet porten i gjerdet og slapp damene inn først. Mørket lå over parken som omkranset Losjen, men lykter viste vei opp den gruslagte stien til det prektige inngangspartiet.
Fortsatt hadde hun tid til å snu. Ennå kunne hun flykte herfra.
Hun nølte. Stanset og lyttet til stemmene der inne fra. Latteren. Pianoklimpringen. Kjente lukten av sigarrøyken som kom sigende mot henne.
«Frida?» Wilhelms stemme var anspent. Hun visste hva han hadde lyst til å si, at hun ikke trengte å gjennomføre dette, at de kunne vende hjem og vente på at bråket skulle gi seg. Men hun klarte ikke å tenke på annet enn at Engel ikke kunne komme hjem til dette. Han ville aldri tilgi henne!
«Jeg må bare trekke pusten litt,» svarte hun og støttet seg til en av søylene.
«Skal jeg hjelpe deg inn?» spurte Sonja.
«Jeg klarer meg helt fint, takk,» svarte hun og trakk pusten dypt før hun gikk inn gjennom dørene. Hva ville vel folk sagt om de så henne vakle inn i festsalen, så svak at hun trengte støtte?
