Ledestjernen (Heftet)

Serie: Veien hjem 5

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2016
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Veien hjem
Serienummer: 5
ISBN/EAN: 9788202503000
Kategori: Romanserier
Omtale Ledestjernen
Kornelia tror først det er en spøk når fyrsten sier han vil ta henne med seg, men innser snart at han mener alvor. Hun har ikke noe valg, og blir motvillig med når han forlater Hassans gård.

Kornelia klamret seg skrekkslagen til manen mens fyrstens arm la seg fastere rundt henne for å hindre henne i å falle ned fra det store dyret.
Da han endelig hadde kontroll over hesten, var Kornelia på gråten av redsel.
– Jeg vil ned, sutret hun ulykkelig. – Slipp meg ned.

Til toppen

Andre utgaver

Ledestjernen
Bokmål Ebok 2016
Ledestjernen
Bokmål Nedlastbar lydbok 2018

Flere bøker av Ellinor Rafaelsen:

Utdrag

Kornelia kjente ringene på fingrene som klemte om hånden hennes skjære seg hardt inn mot hennes egne. Hun stirret vantro inn i ansiktet på den fremmede gjesten, som Hassan omtalte som fyrsten. Fordi han satt og hun sto ved siden av ham, måtte han vende ansiktet opp mot henne for å se på henne. Da hun følte at hun ikke holdt ut det intense uttrykket i de brune øynene et sekund lenger, løftet hun blikket opp mot taket og svelget hardt. 
Hva var det han hadde sagt? Hva var det som skjedde? Hun trakk pusten og prøvde å dempe den sterke uroen som fikk knærne til å skjelve så kraftig under henne at hun bare ønsket å sette seg ned. 
 – En dag, når jeg har temmet deg, kommer du til å slikke mine føtter, sa han med en fornøyd mine.
Jeg må ikke være dum! sa hun til seg selv. Jeg må ikke tro på dette. Det er selvfølgelig bare en dårlig spøk. Hvis jeg tror på den, kommer de til å le av meg. Kanskje jeg bare skal spille med og late som jeg er med på spøken.
– Da håper jeg at du ikke har tynn hud mellom tærne, sa hun og skjønte ikke selv hvor hun tok motet fra. 
– Hvorfor det? Fyrsten løftet spørrende på det ene brynet. Han holdt fortsatt om hånden hennes.
– Fordi jeg har en skarp tunge, svarte hun og følte seg litt tryggere da hun ikke så tegn til sinne i ansiktet hans. Tvert imot, han så ut som han moret seg. 
Hassans ansikt derimot, var mørkt av sinne.
– Nå skjønner du kanskje hva jeg mener, sa han unnskyldende til fyrsten. – Du må gjerne ta henne med, men da skal du vite at jeg ikke tar henne tilbake.
– Jeg skal nok klare å temme henne. Jeg har god tid, svarte fyrsten, som endelig slapp hånden hennes så hun kunne skynde seg ut for å hjelpe Malika og Zaina med maten. – Det blir interessant å se hva slags overraskelser hun kan gi meg i årene fremover, hørte hun fyrsten legge til idet hun forsvant ut.
Straks hun kom ut, ble hun stående med bankende hjerte og hendene klemt mot brystet. De mener det! tenkte hun. Hassan og denne fremmede mannen som han kaller fyrsten, de mener virkelig alvor med at jeg skal arbeide for ham! Hassan vil sende meg bort, med en mann jeg ikke kjenner. En mann jeg aldri har sett før. Hvordan kan han gjøre noe sånt? Hvorfor meg? Hvorfor sender han ikke Fatima? 
Fordi det er deg denne fyrsten vil ha, sa en stemme inne i henne. Det var deg han ba om å få se nærmere på, og din hånd han holdt de ringprydete fingrene sine rundt. 
Hjelpe meg, tenkte hun og ble stående uten å røre seg. Hun hadde gått ut for å hjelpe Malika og Zaina, men hun klarte ikke å rikke seg av flekken. Da Hassans to hustruer kom ut fra et av de andre husene med store brett med mat og drikke mellom hendene, visste hun at hun burde gå dem i møte og hjelpe dem, men de nådde frem til henne uten at hun hadde flyttet på seg.
– Hvorfor står du her? Malika stoppet opp og så forbauset på henne. 
Zaina stanset også.
– Hvorfor ser du så skremt ut? spurte hun bekymret.
Kornelia bare stirret på dem.
– Hva er det? Zaina ble stående, mens Malika begynte å dytte brettet over i hendene på Kornelia.
– Jeg kan ikke gå inn dit igjen, klarte Kornelia endelig å presse frem. Stemmen skalv så den var på bristepunktet.
– Hvorfor ikke? Hva har skjedd?
– Han … han vil ta meg med. Han sier at jeg skal arbeide hos ham.
– Hvem? Hvem vil ta deg med?
– Han … fyrsten.
– Men kjære deg. Zaina smilte. – Hassan sender deg vel ikke bort …
– Jo, han gjør det. 
Noe i Kornelias stemme måtte ha fått Zainas tvil til å vakle, for nå ble hun plutselig alvorlig.

Til toppen

Bøker i serien