Mørke skyer (Heftet)

Serie: Soloppgang 23

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2015
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Soloppgang
Serienummer: 23
ISBN/EAN: 9788202479220
Kategori: Romanserier
Omtale Mørke skyer

I Christiania kjemper Maja og Jøran sammen mot døden. De får den beste pleien det er mulig å oppdrive i en by fylt av redsel for en grusom sykdom.

Andrine og Isak må takle enda mer motgang, og denne gangen er det et lite barn som kommer mellom dem. Men er det mulig å vende motgang til medgang?

Isak hadde sveket henne, og det var utilgivelig. Andrine kunne ikke få barn, det hadde doktoren sagt, men på kjøkkenet var det et pikebarn som var Isaks kjøtt og blod.
Han hadde fått det barnet han ønsket seg.

«Denne boka holder meg våken til soloppgang!» Randi Lundebrekke, bokelsker

Til toppen

Andre utgaver

Mørke skyer
Bokmål Ebok 2015

Flere bøker av Jorunn Johansen:

Utdrag

Det var surt på kirkegården. Seremonien var over, og Inga sto side om side med onkelen og så på at kisten ble senket i jorden. Presten sto med bibelen i hånden og nedslått blikk.
 Mens presten hadde talt, hadde Inga lagt merke til en fremmed mann med svart, halvlangt hår. Han sto i bakgrunnen et stykke fra dem, og hun hadde lurt på hvem han var, men nå var han borte. Kunne det være denne pastoren som moren hadde hatt et forhold til? Inga antok det og glemte ham da de sa farvel til presten. På veien ut kikket hun seg rundt på kirkegården. Der et sted lå Viktor. Om hun bare hadde visst hvor … Hun pustet tungt, og det gjorde vondt i hjertet av lengsel.
”Jeg går og ser meg litt om,” sa hun til onkelen, som satte seg på en benk. Rundt krakken vokste det blåveis, og hun plukket dem.
”Ser deg om? Er det Viktors grav du leter etter?” undret han, og hun nikket.
”Ja, jeg vil så gjerne se den. Jeg savner ham fortsatt,” sa hun.
”Jeg forstår det. Men jeg håper du og Ingar får det bra sammen, for Ingar er en snill mann og vil ta godt vare på deg.”
 ”Jeg vet det, onkel. Jeg kan nok aldri elske ham, men jeg verdsetter ham og ble redd da han ble syk. Vi taler godt sammen også …” Hun så seg rundt igjen. ”Men onkel … Hvor er graven til Thea?”
 Han rettet seg opp. ”Den er her, men jeg akter ikke å gå dit. Thea var ingen god kvinne,” sukket han.
 ”Nei, men hun var din hustru og du elsket henne.”
 Han blåste henne av. ”Gå nå og finn denne graven til Viktor. Jeg har ikke hele dagen på meg.”
 Inga lystret og gikk fra ham. Hun så på gravsteinene og leste navnene på hver og en av dem. Da hun hadde gått rundt en stund og ennå ikke funnet graven, tenkte hun at hun fikk gå tilbake til onkelen, men idet hun snudde seg, så hun den.
 Viktor hadde ikke fått noen gravstøtte, kun et kors hvor navnet hans sto. Det gjorde henne vondt, likevel var hun glad for at han hvilte her. Det var en fin plass han hadde fått, under et bjørketre som nå spirte og bar bud om nytt liv.
 Med tungt hjerte satte hun seg på huk og la blomstene på graven. Ingen andre hadde vært her. Gresset var høyt, og det så ensomt og trist ut.
 Er du der, Viktor? Har du det godt? Jeg tenker på deg hver dag og kommer aldri til å glemme deg. Du betydde så mye for meg. Tenk at jeg bare fikk ha deg i så kort tid

Til toppen

Bøker i serien