| Forfatter: | Ellinor Rafaelsen |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2014 |
| Antall sider: | 256 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Serie: | Nye horisonter |
| Serienummer: | 10 |
| ISBN/EAN: | 9788202430641 |
| Kategori: | Romanserier |
Omtale Nordlandsnetter
Dagen for bryllupet nærmer seg, men møtet med Davids bror får følelsene til å rase i Linnea. Et kaos av tvil og tanker tar plass i henne. Hun prøver å overbevise seg selv om at det er David hun elsker, det er ham hun skal gifte seg med om to dager.
– Hva mener du jeg skal gjøre? spurte hun etter flere sekunders taushet. – Avlyse bryllupet? Svikte David og reise hjem til Norge?
– Nei, svarte Michael alvorlig. – Jeg vil at du skal tenke nøye over hva du gjør, og at du aldri … aldri må svikte David hvis du gir ham ditt ja under vielsen i morgen.
– Det vil jeg da heller aldri gjøre! Jeg elsker ham …
UTDRAG FRA BOKEN:
Det føltes som et lynnedslag. Som å få et støt gjennom hele kroppen. Et støt som etterlot en sterk hjertebank og en indre skjelving, som hun ba en stille bønn om ikke måtte synes utenpå. Noen ufattelige sekunder føltes det som om knærne ikke ville bære henne. Så trakk hun pusten dypt inn og tok seg kraftig sammen, i neste øyeblikk var det akutte anfallet – av hva det enn var som hadde rammet henne – over. Å si at alt i hennes indre falt til ro igjen, ville være en sterk overdrivelse, men hun følte i hvert fall at hun hadde gjenvunnet noe av kontrollen over seg selv.
– Mi… Michael? Er du Michael? spurte hun.
– Det stemmer. Michael smilte, et djevelsk sjarmerende smil som fikk de nøttebrune øynene til å glitre på en leken, ertelysten måte. – Jeg skjønner at min bror har fortalt om meg.
– Ja, han …
– Har han fortalt at jeg klorte ham opp i ansiktet da jeg var liten, så min far måtte binde hendene mine på ryggen for at jeg ikke skulle skade ham enda mer?
– Nei … Linnea måtte le. – Det har han ikke fortalt.
– Hva har han sagt da? At jeg er familiens sorte får?
– Nei, ikke det heller. Hun ristet leende på hodet. – Han har fortalt at du heter Michael og bor på Cuba, det er vel alt.
– Nå, det var godt! Han nikket tilfreds.
Det var først da han slapp hånden hennes at det gikk opp for Linnea at han hadde stått og holdt om den hele tiden etter at han presenterte seg.
– Da trenger jeg kanskje ikke å anstrenge meg så hardt for å overbevise min vakre, blivende svigerinne om at jeg er en all right fyr på bunnen?
Linnea så inn i de glitrende øynene hans, og måtte nok en gang trekke pusten og ta seg sammen for at lynet ikke skulle slå ned igjen og fylle henne med de urovekkende følelsene som hadde overfalt henne for litt siden.
– Vel, ettersom du selv har vært inne på at du er familiens sorte får, kan det hende at du må overbevise meg om at du ikke er det, sa hun og prøvde febrilsk å holde på den ertende tonen han hadde lagt opp til. Av en eller annen grunn ble hun skremt av tanken på at de plutselig skulle stå overfor hverandre og dele et dypere alvor. Det måtte ikke skje. Hun måtte aldri slippe denne mannen så nært innpå seg at han fant de dypere sidene ved henne. Og hans dybde … Hun ville helst ikke lære den å kjenne. Instinktivt følte hun at det var et farlig dyp. Selv om hun aldri hadde hatt dybdeskrekk, følte hun nå at det dypet, som hun ante lå bak det ertende blikket, hadde sterke understrømmer som kunne trekke henne lenger og lenger ned, dersom hun kastet seg ut i det.
– Kan det da skrives i boken over de gode gjerninger at jeg hjalp deg å ta ned den vasen for et øyeblikk siden? spurte han.
– Ja, selvfølgelig. Linnea strevde for å holde lynnedslagene unna. – Takk for hjelpen. Nå må jeg sette blomstene i vann …
Hun følte blikket hans følge henne ut døren, da hun nærmest flyktet ut av stuen med blomstervasen i den ene hånden og blomstene hun hadde plukket i den andre. Ettersom både Clara og Mandy befant seg på kjøkkenet, der de nesten var ferdige med å se over bestikket og glassene, fortsatte hun forbi dem og ut i vaskerommet.
Hun måtte være alene et øyeblikk med det indre jordskjelvet Davids bror hadde skapt hos henne.
Straks hun hadde lukket døren til vaskerommet, lente hun seg tungt mot veggen og presset både blomstene og vasen inn mot brystet, mens hun lukket øynene og prøvde å puste dypt og rolig.
– Nå kan du ta fornuften fatt igjen, Linnea, sa hun strengt til seg selv. – Nå er det over. Han overrumplet deg. Han … han prøvde å sjarmere deg. Og du var uforberedt og lot deg sjarmere et kort øyeblikk. Men ikke nå lenger. Nå er han bare en av de mange gjestene som du skal bli kjent med og være hyggelig mot. Han er Davids bror, han blir din svoger etter bryllupet. Dere blir i familie med hverandre, men det betyr ingenting. Snart reiser han tilbake til Cuba og fortsetter sitt liv der, og du og David skal leve lykkelig sammen resten av livet. Slik er det!
Tanken på David ble som et betryggende halmstrå som hun måtte klamre seg til. Hun håpet at han kom hjem snart, for nå trengte hun ham. Hun trengte hans kjærlighet og hans trygghet for å lande i virkelighetens favn igjen, så hun kunne forstå at den tåpelige tanken som hadde streifet henne idet hun møtte Michael Santos’ brune øyne for første gang, hadde vært nettopp det. Tåpelig. Det indre jordskjelvet hadde ikke noe med forelskelse å gjøre. Det var David hun var forelsket i. Selv om hun aldri hadde opplevd det samme indre kaoset når hun møtte hans øyne, var det ham hun elsket, og ham hun skulle gifte seg med om to dager.
Andre utgaver
| Nordlandsnetter | |||
| Bokmål | Ebok | 2014 | |
| Nordlandsnetter | |||
| Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2023 | |
