Nicolas våknet med et rykk. Noe kilte ham i ansiktet, det lange håret til en kvinne. Han åpnet øynene, men det var stummende mørkt i lugaren. Noen lå over ham, Ragnhild måtte ha listet seg inn uten å tenne lyset for å overraske ham. Han lå naken på grunn av varmen, og det samme gjorde hun.

«Ragnhild?» Han la armene om henne og lo. Hånden hans gled nedover ryggen hennes, strøk henne over rumpeballene. Da var det som om noe stivnet i ham. Noe var ikke som det skulle. Ragnhild var ikke slik, hun var slank, heller tynn, men denne ... Han holdt pusten et øyeblikk.

«Ragnhild?» han dro henne heftig til siden og tente på lampen. Ved siden av ham lå Klara i all sin nakenhet. De store brystene hevet og senket seg mens hun smilte innbydende.

«Klara? Herregud, hva er det du gjør?»

Hun lo, en kurrende, forførende latter. Hånden hennes strøk fort over brystet hans og gled lengre nedover kroppen hans.

Han vred seg til siden og spratt opp av køya. «I himmelens navn, hva går det av deg?» raste han.

«Du likte det?» sa hun mens blikket hennes gled sultent nedover ham. «Jeg ser det. Du merker det selv.»

«Jeg trodde det var Ragnhild.»

«Det gjorde du ikke. Du visste at det var meg.»

«Det gjorde jeg aldeles ikke. Jeg sov og merket ikke noe før jeg kjente håret ditt som kilte meg i ansiktet.»

«Men du kjærtegnet meg.»

«For noe tøys! Kom deg ut! Jeg vil ikke ha deg her!»

«Du blir ikke kvitt meg så lett.»

«Gi deg, Klara! Dette er sprøtt. Jeg har ikke bedt deg om å komme og ville aldri ha gjort det heller.» Han grep tak i klærne sine og forsøkte å få tak i buksene, men hun reiste seg lynraskt opp og dro dem fra ham. «Du lyver for deg selv. Jeg ser på kroppen din at du har lyst.»

Han rev klærne ut av hendene hennes mens han til sin ergrelse kjente at hun hadde rett, kroppen hans reagerte mot hans vilje.

«Du har lyst på meg, men du tør ikke fordi du er redd for at Ragnhild skal komme. Men hun kommer ikke, Nicolas, hun har vakt en hel time til.»

Hun klynget seg inn til ham og forsøkte å få hånden sin innenfor klesbylten han sto og holdt i. De store brystene hennes disset opp og ned mens hun strevde.

Med en kraftanstrengelse skjøv han henne fra seg, dyttet så hardt at hun falt ned på køya. Han dro henne opp igjen, grep tak i klærne hennes som lå på dørken, åpnet døren og kastet klærne hennes ut før han skjøv henne hardt og brutalt den samme veien. Deretter smelte han døren igjen og låste den.

Han hørte at hun skrek og bar seg der ute, men fryktet ikke at noen ville misforstå situasjonen om de fikk se henne. Alle om bord visste at hun plaget ham.

Dette gikk ikke lenger. Klara var en hore, han hadde hørt flere av mannskapet snakke om overraskende besøk om natten. Når Ragnhild fikk høre om det, ville hun bli rasende, men han trodde ikke at hun ville mistenke ham for å ha føyd salongpiken.

Eller ville hun? Ragnhild var sjalu. Kanskje det var vanskelig å tro at han hadde greid å riste Klara av seg i en slik situasjon.

Til toppen