Nå forsto han hvorfor Ingebjørg hadde ønsket å dra på pilegrimsreise. Etter at hun hadde hatt åpenbaringen, hadde hun bestemt seg for å reise til Oslo for å tale med Gudrid. Det måtte ha vært et sjokk for henne å høre at guttens fostermor var død. Han syntes det så ut som om Bergtor Måsson hadde mer på hjertet, men kviet seg for å si det. Han prøvde å hjelpe ham på gli. «Det var altså derfor Ingebjørg dro på pilegrimsreise. Håpet hun at Hellig Olav skulle kunne hjelpe henne?»

Bergtor ristet langsomt på hodet. «Det trodde jeg, men idet hun dro, gikk sannheten brått opp for meg. Min trolovede, jomfru Tyra, er fra Nidaros, men flyttet med sin far og mor til Oslo på forsommeren. Hun kom til å fortelle Ingebjørg at det bodde en liten gutt på to og en halv vinter i nabohuset i Kaupmannastrete. Tyra pleide å ta seg av ham fordi moren var svakelig. Hun fortalte at det var noe underlig trist over gutten. Hun sa sikkert også at han ikke så ut som barn flest, men var mørk i håret og hadde mørkebrune øyne.»

Folke så spørrende på ham. «Så barnets far slik ut?»

Bergtor nikket idet det gled en mørk skygge over ansiktet hans. «Ja, han så ut som rakkeren selv.»

Folke ristet på hodet. «Stakkars Ingebjørg. Først opplevde hun skuffelsen over at Gudrid var død, og nå har hun reist hele veien over fjellet til Nidaros og har sikkert fått en skuffelse til. Det ville være for mye av et slumpetreff om denne lille gutten skulle være sønnen hennes. Hvordan skulle han ha overlevd fallet i elven? Etter som jeg husker, var han bare seks–sju måneder gammel da han forsvant.»

Bergtor så ned. «Ingebjørg hadde sin forklaring på det også.» Han smilte, skamfull på Ingebjørgs vegne, så det ut som. «Hun mente at noen røvet ham. Hun mistenkte til og med Torstein Svarte for å være deltaktig.»

Folke sperret øynene opp. «Hvorfor i himmelens navn skulle han gjøre noe slikt?»

«Han ønsket ikke å ha et fremmed barn til fostring. Han slet med andre vanskeligheter, som han ikke visste hvordan han skulle løse. Nonneseter kloster eier Aker gård. Torstein Svarte ønsker å kjøpe gården, men har ikke penger nok. Ingebjørg har en livlig fantasi. Hun innbilte seg at noen kunne være interessert i hennes sønn fordi de oppdaget at hennes mor nedstammet fra Folkungeætten og kanskje hadde rike frender i Svearike.»

Bergtor smilte, men Folke gjorde det ikke. Jo mer han hørte, desto bedre forsto han at Ingebjørg ville finne ut om Gudrid hadde hatt rett i sin mistanke.

Til toppen