Johannes våknet av en lyd. Det var som om noe dunket i gulvet under ham. Han lå en stund og lyttet, og igjen hørte han lyder. Var det Jacob som var kommet tilbake? Men hva holdt han på med? Han slengte teppet til side og listet seg gjennom soveromsgangen og ned trappen. Jacob lå på kne ved utgangsdøren og strevde for å komme seg på føttene. En eim av sprit lå i luften. Han var full! Johannes gapte av forbauselse. – Jacob! Hva i all verden holder du på med? Et sløret blikk møtte hans, og en hånd ble rakt frem. – Hjelp meg ... opp, Johannes. Jeg må ... må ha slått føttene kraftig, for de lystrer ikke. Johannes forsto nesten ikke hva han sa, slik som han bablet, og åpnet døren til kjøkkenet. – Hysj! Vær stille så du ikke vekker mor. – Ja da, ja da ... Jacob snublet inn og sank ned på en stol, virret med hodet og så på ham med røde øyne. – Jeg skal fanden fortære meg ta livet av den kjøteren! Hører du, Johannes? Jeg skal ... – Hysj! Du må dempe deg. Johannes så forferdet på ham. En blodstripe rant nedover venstre kinn, og han hadde et stort blåmerke på haken. En kvist hang i håret over høyre øre, og han var skitten på albuene og knærne, som om han hadde krøpet i stedet for gått. Hvis det ikke var for ordene hans, ville Johannes ha ledd av det ynkelige utseendet. – Hvem skal du ta livet av, sier du? Jacob lente seg fremover bordet. Johannes rygget av lukten. – Hvem tror du? Jacob hevet hånden og viftet med en finger i retning Dal. – Tore, selvfølgelig. Han skal få føle på kroppen hva han har gjort mot gode snille ... Han hikstet og dro hånden over munnen. – Han ... han skal kastes på sjøen, og jeg skal holde ho... hodet under vann til neste vår. Hører du, Johannes? – Kan vel ikke unngå det, men nå demper du deg. Eller vil du at mor skal komme og se deg i den tilstanden du er i? – Pusj! Mor er litt bisk, men hun har et hjerte av gull. Han hikket. – God på bunnen, men den djevelen ... Igjen hevet han hånden og pekte. – Hvorfor gjorde han dette mot meg? Kunne han ikke la ... la henne være i fred? Han visste godt at det var henne jeg ville ... ville ha, og så gjorde ... Han plantet armene på bordet og hvilte hodet mot dem. Hikkingen gikk over i gråt, og store tårer trillet nedover kinnene. Fylletårer, tenkte Johannes med et sukk. – Har Tore tatt fra deg kjæresten? – Det kan du spise hatten på at ... at han har gjort. Jeg har sagt det før, at en gang møter Tore seg selv i døren, og nå skal han få se. I morgen skal jeg banke ham like gul og blå og rød som vinduene han ... han skryter av. Jeg skal ... Johannes forsto at det lå mye i fyllepratet, og han husket at Jacob hadde ymtet om at Tore hadde gjort noe mot ham som han ikke tilga. – Hva skjedde, Jacob? Sloss dere? – Hæ? Jacob så tårevått på ham. – Jeg har ikke sett ham i kveld. Hvorfor spør du om det? – Det skjønner du vel. Johannes forsto ingenting. – Hvem har du slåss med hvis det ikke var Tore?

Til toppen