Niels er som besatt av Jenny. Hun skal bli hans! Han er villig til å gå svært langt for å få det som han vil, for nå har det kommet en ny trussel inn i bildet: Johan.
Da Viktoria kommer til seg selv, tror hun først at hun har drømt. Per i live, her hos tante Doris? Det blir snart klart for henne at det ikke var noen drøm, men etter at den vidunderlige nyheten har gått opp for henne, skal det vise seg at det ikke bare er å gå tilbake til det livet de hadde sammen. Ikke bare er hukommelsen hans borte, men det har kommet en annen kvinne imellom dem også.
– Hva betyr Liv Marit for deg? spurte hun og sendte Per et granskende blikk.
– Hun betyr … en hel del. Han svelget. – Jeg kan takke henne for at jeg lever.
Sårheten i brystet ble bare sterkere, og Viktoria kjente sjalusien brenne. – Og hva betyr du for henne?
– Hun sier at hun elsker meg. Blikket han sendte henne, var nesten beklagende.
– Jeg tviler ikke på at det stemmer, sa Viktoria kort. Hun orket nesten ikke å se på ham lenger.
Niels irriterte seg slik over søsteren. Hun var fryktelig plagsom for tiden og fulgte med på og blandet seg opp i alt han foretok seg. Men nå satt han alene ved det store skrivebordet på kontoret til faren. Humøret kunne vært bedre. Tankene gikk stadig til Jenny. Han hadde fortalt Jenny hva han følte for henne, og nå begynte han å bli utålmodig. Han ønsket seg mer av henne enn bare å være hennes venn. Samtidig var han engstelig for at noen skulle komme og snappe henne fra ham. Som denne fisefine Johan-fyren som hadde vært på besøk hos henne. Hun var fortsatt ung, men ikke for ung til å forlove seg. Og han hadde mye å tilby henne, for huset var hans. Det måtte ikke Marie glemme. I grunnen bodde hun her på nåde, tenkte han.
Niels dro ut den øverste skuffen og fant frem morens forlovelsesring. Han hadde ikke råd til å kjøpe ny ring til Jenny, så denne fikk duge. Da moren døde, hadde han vært snar om å sikre seg både forlovelsesring og giftering før Marie fikk fatt i dem. Og så hadde han gjemt dem i skuffen til faren. De var da også rettmessig hans.
Han holdt forlovelsesringen opp mot lyset. Det var en vakker ring. Dyr måtte den også ha vært, selv om han ikke hadde mye greie på den slags. Faren måtte ha elsket moren en gang, hvor rart det enn kunne synes etter den behandlingen hun fikk av ham. Han tvilte på at moren hadde elsket ham like høyt, i hvert fall hadde nok faren greid å ta livet av de følelsene etter hvert.
Niels smilte for seg selv. Forlovelsesringen ville ta seg pent ut på Jennys ringfinger. Hun hadde vakre hender, alt ved henne var vakkert, og han greide ikke å få henne ut av tankene sine. Det var som han var besatt av henne. Han kom ikke til å få fred før hun var
hans.