Gratulerer med din første serieroman, Wenche! Hvordan føles det å endelig kunne kalle seg forfatter?

– Tusen takk! Det føles helt fantastisk. Min største drøm har gått i oppfyllelse, en jeg har jobbet mot i mange år. Det er et nåløye, men jeg ga ikke opp, og det er jeg utrolig takknemlig for nå.

Og det er vi også! Når begynte du å skrive for alvor?

– Jeg har alltid likt å skrive og hatt god fantasi, men det var først i 20-årene skrivekløen ble sterkere. Jeg får historier i hodet, og noen av dem setter seg fast og nekter å være stille. Det er som å ha en fortellerstemme i hodet hele tiden. Om jeg ikke får skrevet de ned, blir jeg urolig og rastløs. Så ja, drømmen om å bli forfatter har alltid vært der, men jeg turte ikke å stole på den før i voksen alder.

Hvor kom ideen til Mellom øst og vest fra?

– Jeg tilbringer en del tid i Vest-Telemark, hvor faren min er fra, og småbygdene der er perfekte for handlingen i en serieroman. En dag leste jeg en artikkel om hestehandlere som bodde i fjellområdene mellom Østlandet og Vestlandet. De reiste til Vestlandet for å kjøpe hester og solgte de på markeder på Østlandet. Lårdal befinner seg omtrent nøyaktig midt mellom øst og vest, og er et sted som en hestehandler kunne finne på å bosette seg.

– Så helten dukket altså opp først, i form av en hestehandler, mens heltinnen kom snikende etter …

Herlig! Kan du fortelle litt om hva serien handler om?

– Serien handler om Phillipa, som er vokst opp i øvre arbeiderklasse, med en far som drev et vellykket bjelkehuggeri i Drammen. Etter farens død, tar eldste broren over, men da går det nedover med familiens økonomi. For å redde familiebedriften og gjenoppta et behagelig liv, prøver familien å tvinge Phillipa inn i ekteskap. Det fører til at Phillipa rømmer, og livet hennes forandrer seg totalt. Fra å være en beskyttet byfrøken som tilbrakte tiden sin på divanen hjemme i Drammen, må hun brette opp ermene, ta selvstendige avgjørelser og stå på egne ben.

Spennende, dette gleder vi oss til å lese mer om! Hva slags kvinne er Phillipa?

– Phillipa er en ung kvinne som har levd et komfortabelt liv. Hun lever på en tid hvor kvinner ikke skal være selvstendige, kun pynt på divanen. Phillipa er på mange måter forut for sin tid, men samtidig preget av tiden hun vokser opp i, og det er ikke bare enkelt for henne å bryte ut av kjønnsrollene. Først når hun blir tvunget, tør hun handle annerledes. Hun overrasker nok seg selv da hun finner ut hvor sterk og selvstendig hun egentlig er.

Hvorfor valgte du nettopp Drammen og Vest-Telemark som ramme for serien?

– Jeg synes kontrasten mellom det å komme fra byen og flytte til et lite sted virket interessant. Det må ha vært en voldsom overgang på den tiden, da de fleste ikke reiste like mye som vi gjør i dag.

– Drammen har en spennende historie, og det finnes fremdeles finnes rester av den i vår tid. Selv om det gamle for det meste er revet, står det fortsatt sjøboder og enkelte gamle bygninger igjen. Gaten jeg har latt Phillipa vokse opp i, står der med de gamle husene den dag i dag, brosteinene pryder fremdeles bakken, og det hviler et spesielt historisk sus over den.

– Telemark har mange småbygder som er perfekte for en serieroman. Det er en litt egen stemning i Telemark. Det er som historien er mer til stede der enn andre steder.

Du har selv sterke bånd til Lårdal. Hva betyr stedet for deg?

– Jeg var der mye i hele oppveksten og har nær familie der. For meg er det et sted jeg virkelig slapper av. Jeg liker stillhet og naturlyder, og i Lårdal kan jeg glemme alt stresset hjemme. Der sovner jeg til lyden av innsjøen Bandak som vasker rolig mot land, og våkner til fuglekvitter, insektsumming og sauer som breker i det fjerne. Om morgenene tar jeg alltid med meg en tekopp ut på trammen og sitter og nyter den i morgensolen. Det gir meg skikkelig hvilepuls.

Hvordan var det i Vest-Telemark på midten av 1800-tallet?

– Vest-Telemark var en ganske isolert del av landet helt fra middelalderen og langt inn i etterkrigstiden. Det har på mange måter vært et eget land i landet, på grunn av det kronglete landskapet og få naturlige ferdselsveier.

Ferdselen gikk langs gamle kløvveier og rideveier, og på vannene rodde folk mellom bygdene. Likevel handlet de med omverdenen. Tømmer, skinn, smør og skiferstein ble fraktet ut, og på 1800-tallet var Lårdal et viktig knutepunkt for handel og varetransport rundt Bandak.

Til tross for at gårdene lå spredt, bodde det mange mennesker på hver gård. Folketallet var faktisk langt høyere enn i dag, og det var et levende bygdesamfunn med sterke tradisjoner, tydelige dialekter og en kultur som utviklet seg litt på siden av resten av landet.

Er det mye i serien som er hentet fra virkeligheten?

– Jeg har hentet mye inspirasjon fra Lårdal, og ser for meg gårdene og landskapet der når jeg skriver. Landhandleren i Lårdal på den tiden var faktisk fra Drammen, akkurat som min landhandler, og han ble senere ordfører i bygda fra 1857 til 1866. Det første dampskipet begynte å trafikkere Bandak sommeren 1852, noe det også gjør i min serie.

Ut fra historiske kilder ser det også ut til at landhandleren, doktoren og presten hadde en slags vennskapelig konkurranse seg imellom om å ha den fineste og best opparbeidede gården. Den lille rivaliseringen har jeg latt meg inspirere av.

Du beskriver deg selv som en historienerd. Hvor finner du inspirasjon når du skriver?

– Den kan komme fra hvor som helst. Noen ganger dukker ideene bare opp i hodet uten noen foranledning, men mye av inspirasjonen kommer fra historiebøker, gamle slott, borger, bygninger og historiske innlegg på sosiale medier.

– Jeg har også en merkelig forkjærlighet for lyden av vann. Å sette seg ned og lytte til sildrende vann eller bølgeskvulp trigger fantasien min på en helt egen måte.

Hva håper du leserne sitter igjen med etter å ha dykket ned i Phillipas verden?

– Å sitte og skrive serieromanen i bygda hvor handlingen finner sted, er ganske spesielt. Selv om bygdene i Vest-Telemark ble innhentet av det moderne samfunnet for mange år siden, er det likevel noe av gamle tider som henger igjen her.

– Bygninger med sjel, gamle beiteområder og en stillhet som føles levende. Det er noe ikke alle steder har, og jeg håper leserne merker litt av dette ekkoet fra fortiden som jeg føler på når jeg skriver.

En liten oppfordring helt til slutt: Hvorfor bør Mellom øst og vest stå på leselista vår i høst?

– Dette er min første serieroman, og jeg har brukt litt tid på å bli kjent med sjangeren. Jeg synes det går bedre hvor hver bok og koser meg veldig med å skrive den.

– En ting er sikkert; Phillipa står foran masse spennende. Gleder, sorger, dramatikk, uforklarlige hendelser, reiser og mysterier. Fortiden hennes spøker i bakgrunnen, og fremtiden ligger der både lovende og litt urovekkende. Les den om du vil ta del i Phillipas verden, som er full av liv, følelser og overraskelser!

Takk for praten, Wenche, og lykke til med lanseringen!