| Forfatter: | Lukritzia Loven |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2023 |
| Antall sider: | 256 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Serie: | Søstre |
| Serienummer: | 4 |
| ISBN/EAN: | 9788202777944 |
| Kategori: | Romanserier |
Omtale Blodhevn
Et sted langs Sognefjorden, 1346
Eirill overhører Sverre planlegge blodhevn mot Vigleik for utukten mot Astrid, og er rask med å varsle folket på Stuphedla.
I lovens øyne er heller ikke Astrid uskyldig i denne saken. Nå må hun stå for retten i Kaupangen, og Live er en av edshjelperne som skal bidra med å tale Astrids sak.
Sysselmannen nikket. – Og jeg forstår at du var vitne til brottsverket som Astrid ble utsatt for?
– Ja, herr sysselmann, pep hun.
– Kan du fortelle oss hva du så?
Live merket at hun slet med å trekke pusten. Det knyttet seg i brystet, og fargerike flekker danset foran øynene hennes. Hun knep dem igjen og prøvde å trekke pusten så dypt hun klarte, men det svimlet for henne. Åsa så det, og hun og Rangvald fikk grepet tak i henne før hun ramlet i gulvet.
Flere bøker av Lukritzia Loven:
Utdrag
Rangvald tok en ny slurk av drikkeskinnet og tørket seg rundt munnen med skjorteermet. Han stirret tankefullt på de små bølgene som skvulpet rundt båten hans. – Og Vigleik?
– Ingen har sett eller hørt noe til ham siden han tok båten vår og rømte. Sverre spyttet. – Forbannet være det feige skinnet!
– Så hva tenker du å gjøre?
– Jeg kan kanskje ikke sverge for kjerringa mi, svarte Sverre. – Men jeg har sverget hevn om jeg så egenhendig må dra helt til Høyanger.
– Du tror det er der han er?
– Hvor skulle han ellers dra? Han har ingen slekt på Kaupangen eller i Sogndal. Hvem andre enn hans egne ville tatt den grabukken inn i varmen?
– Ryktet hans var ikke det beste fra før av, nikket Rangvald. – Han hadde vært æresløs i lang tid allerede.
– Ja, men jeg trodde aldri at han ville gå så langt. Sverre reiste seg og la hånden på Rangvalds skulder. – Jeg kalte deg hit fordi jeg må be deg om en stor tjeneste. Og om du ikke er villig til å stå meg bi, forstår og respekterer jeg det.
Rangvald reiste seg, han også. – Jeg lytter.
– Du er en ung mann med hele livet ditt foran deg, og jeg vil nødig at du skal ofre din ære for dette, men jeg drar til Høyanger for å finne Vigleik.
– Om du så hadde bedt meg ro til Bjørgvin for å hevne Astrid, ville jeg ha gjort det, svarte Rangvald.
– Godt. Sverre nikket og rakte ham neven. – Om vi drar nå, når vi til Høyanger før natten faller på.
Rangvald nikket og tok ham i hånden. Så steg de om bord i båten og skjøv den fra land.
Eirill gispet da hun forsto hva de to mennene hadde tenkt å gjøre. – Kom, hvisket hun til Bjarga da mannfolkene var utenfor hørevidde. – Vi må varsle de andre på Stuphedla!