| Forfatter: | Lukritzia Loven |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2024 |
| Antall sider: | 256 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Serie: | Søstre |
| Serienummer: | 14 |
| ISBN/EAN: | 9788202820152 |
| Kategori: | Romanserier |
Omtale Den store mannedauden
Livet går videre etter Idunns bortgang, og nå som Jaran skal hente Eirill i Bjørgvin, får Live tankene over på noe annet, og sorgen blir litt lettere å bære. Og så en dag gjør hun en forunderlig oppdagelse.
Sotten griper om seg i Bjørgvin. Med så mye død og fortvilelse rundt seg kan ikke Eirill komme seg fort nok derfra og hjem til Sogn med Raudraken. Men Orm Sørleson, kapteinen, har andre planer.
Bak seg hørte hun landgangen til Raudraken bli skjøvet om bord, og Orm som ropte til mannskapet at de skulle legge fra kai. Hun var både sint og uendelig trist. Så godt som hun hadde tenkt om Orm, og så viste han seg å være en slik grådig og fæl mann. Øynene rant fulle av tårer, både av den sinte og den triste sorten, og det var vanskelig å se skikkelig hvor hun var på vei.
Flere bøker av Lukritzia Loven:
Utdrag
På graven til Gamle-Nikulas lå det en liten bukett med smørblomster. Live tenkte at det måtte være Åsa som hadde lagt dem der, men det lot til å ha vært en stund siden, så pjuskete som de var.
Hun gikk bort og plukket dem bort så det skulle se litt ryddigere ut på gamlebondens hvilested.
– Jeg undres på om du følger med oss fra himmelen, sa hun og strøk hånden over steinen hans. – Om ikke skal du vite at vi har gode tider på Stuphedla. I Bjørketeigen og Livestovao også. Kornet vårt spirer, og det ser ut til at vi får en god avling i år. Kanskje slipper vi å måtte kjøpe korn fra Bjørgvin enda en gang. Hun smilte for seg selv. – Jaran har dratt av gårde for å prøve å finne Eirill og ta henne med hjem. Kanskje kommer han tilbake med en brud på kjøpet. Han har fridd til Sigrunn, og hun har sagt ja. Han sa at hun var med barn, og jeg håper alt er vel med dem alle. Det hadde vært godt om vi fikk enda flere barn på gården etter at både jeg og Ragnhild mistet våre.
Smilet hennes gled over i en liten latter. – Aldri hadde jeg trodd at Sigrunn skulle velge Jaran fremfor et liv i Herrens tjeneste, selv om Jaran er en god mann. Jeg undres på hva som fikk henne til å endre mening. Hva enn som ligger bak, håper jeg de blir boende her hos oss. I alle fall dersom han klarer å overtale Eirill til å komme hjem. Hun er så glad i den drengen.
Live snudde seg og så nedover mot fjorden, der hvite skumtopper rullet over den grønne vannflaten. Det blåste nok mer der nede, tenkte hun.
– Jeg får gå tilbake og se til barna, sa hun. – Men jeg kommer tilbake i morgen når presten kaller til messe. Da skal jeg komme tidlig så jeg kan be for deg og alle de andre som er stedt til hvile rundt deg.
Hun snudde og begynte å gå mot porten. Tankene, som så ofte dvelte ved tapet av Idunn, var andre steder etter at hun hadde fortalt Gamle-Nikulas om Jarans ferd for å bringe Sigrunn og søsteren hjem.
Hun håpet så inderlig at han ville finne Eirill denne gangen, og at de to søstrene skulle samles ved sankthansbålet når det snart lyste opp sommernatten.