| Forfatter: | Jenny Micko |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2024 |
| Antall sider: | 256 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Serie: | Krystallpikene |
| Serienummer: | 3 |
| ISBN/EAN: | 9788202818746 |
| Kategori: | Romanserier |
Omtale En større verden
Hedvig er fortvilet over at Hallgrim er blitt sendt til Bergen. Alt hun vil, er å storme etter, men Anna-Marie klarer å stagge henne.
Imens står Anny ansikt til ansikt med den virkelige overfallsmannen – og innser at de alle er blitt grundig narret …
Anny var takknemlig for at søsteren og hun var alene.
Martilde la armen rundt henne. «Jeg er så lei meg, Anny,» hvisket hun med gråten i halsen. «Du må ha vært så redd.»
Anny svelget. «Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv.»
«Ikke engang da vi var værfaste under grantreet?»
«Nei, for da hadde vi hverandre.»
«Åh, Anny!»
Utdrag
Hedvig betraktet den unge kvinnen på gulvet. Hun hadde kortere hår enn Hallgrim og var kledd i det hun nå visste var en nattkjole, med en strikkejakke over. Hedvig og Birk hadde akkurat passert fabrikken da hun fikk øye på kvinnen og mannen et stykke lenger fremme på veien. Selv om hennes første instinkt var å snu før de oppdaget henne, gjorde hun det rake motsatte. Hedvig følte at det var noe som ikke stemte, så hun bestemte seg for å snike seg etter paret. Da de gikk ned til naustet, der hun selv hadde gjemt seg dagen før, ble hun stående rådvill igjen oppe på veien. Men så hørte hun skriket, og da skjønte hun at kvinnen trengte hjelp. Hun løp ned bakken, rev opp døren og sendte inn Birk. Ham kunne hun alltid stole på.
Nå var den onde mannen borte. Tilbake satt den gråtende kvinnen som så ut til å være på hennes egen alder, og Hedvig følte seg brått både sjenert og usikker.
«Hunden vil deg ikke noe vondt,» sa hun prøvende, for å se hvordan den andre reagerte.
Hun hevet blikket og så rett på Hedvig. «Det er du som bor hos Anna-Marie, ikke sant?»
«Ja, hvordan vet du det?»
«Jeg så deg så vidt bak gardinet da jeg var der for å snakke med doktor Holmaas.»
«Den uvanlige doktoren,» mumlet Hedvig.
«Unnskyld?»
«Nei, det var ikke noe.» Hedvig kjente at hun ble varm i kinnene. Det var en ny følelse.
«Jeg møtte hunden din da jeg var der.»
Hedvig nikket. Hun lurte på om hun burde gå nå. Hun snudde seg usikkert mot døren og skulle til å kalle på Birk.
«Vent!» ba kvinnen og prøvde å reise seg. «Ikke gå fra meg. Jeg er redd han kommer tilbake.»
Det kunne Hedvig forstå, selv om hun tvilte på det. Birk hadde tatt en god jafs av låret hans. «
«Men hvorfor gjorde han …» Hedvig slo ut med armene da hun ikke fant ord for det hun var blitt vitne til.
Kvinnen hadde klart å reise seg nå, men hun støttet seg med en hånd mot veggen. «Har du hørt at det har skjedd en rekke overfall her i området? Folk tror at overfallsmannen er tatt, men de tar feil. Den stakkaren som de har sendt til arresten i Bergen, er uskyldig.»
«Det visste jeg,» sa Hedvig mens noe hardt og mørkt som hadde festet seg til hjertet, slapp taket.
Kvinnen rynket pannen. «Hvordan kunne du vite det?»
«Den stakkaren du snakker om, er min bror.»