Om Winrich von Kniprode, stormester i Den tyske orden, var sint, viste ikke sinnet seg i ansiktet hans. Men i ordene hans kunne et sinne anes: «Du har skaffet meg nye fiender, Kolrun. Jeg trenger ikke det. Av den sorten har Den tyske orden nok fra før. Tar jeg feil når jeg tror det minste skipet var det som brakte deg til Reval?»
Kolrun sto ved rekka og støttet seg til den. Stormfruen var alt langt foran dem. Som seiler var hun adskillig raskere enn Santa Maria. Hun støttet seg fordi hun kjente en trang til å ha noe å holde fast i, ansikt til ansikt med herr Winrich.
«Det var det. Mot min vilje, men likevel. De fortjente ikke å bli drept av en større smugler enn dem selv.» Hun nølte litt før hun sa det hun visste måtte veie tungt for ham: «Og de kom med gullhodet. Døperen Johannes fikk hodet sitt tilbake.»
«Dette andre skipet?»
«Eieren ville også ha gullhodet. Alle ville ha det, unntatt oss to!»
«Men du hadde det … en tid. Du tenkte ikke på å ta det for deg selv?»
«Ingen vanlige mennesker har bruk for et gullhode, herr Winrich. Ikke engang til å ha det og sitte og glane på det. En slik skatt vil alltid noen ønske å ha, men når de får den, vil de bruke livet til å vokte den og engste seg for røvere.»
Med ett smilte han kort og smalt. «Du har rett. Selv om han smeltet det og støpte barrer, ville en liten mannsbør gull ryktes, land og riker rundt. Det én vet, vet ingen andre. Det to vet – vet snart mange, og få eller ingen kan smelte så mye gull uten hjelp. Én ring, å ja, men et hode som selv du måtte bruke makt for å løfte – å nei. Men du fikk æren av å sette det på plass. Du vil bli husket for det. Biskopen, stakkars djevel, måtte skrive takkebrev til erkebiskop og konge. Det kostet ham mye – han ville hatt det gullhodet. Selv om han burde vite farene ved det. Konstantin Nikeforos kommer fra en ætt som kjenner både velsignelsen og forbannelsen ved gull.»
Han smilte igjen, litt mindre smalt enn før. Det kortklipte skjegget beveget seg når han gjorde det, det fulgte liksom munnvikene utover. Han hadde en vane med å skyve haken fram, og det fikk skjegget til å stritte framover, over kraven. «Og det gjorde deg så mektig at du trosset meg og fikk blandet meg inn i en strid mellom smuglere. Hva skal jeg gjøre med deg?»

Til toppen