| Forfatter: | Martine Strømsnes |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2023 |
| Antall sider: | 256 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Serie: | Husmorskolen |
| Serienummer: | 3 |
| ISBN/EAN: | 9788202778316 |
| Kategori: | Romanserier |
Omtale Hjertesmerte
Forholdet mellom ekteparet Mortensen er fortsatt anstrengt, men begge får annet å tenke på da Helserådet mottar en anonym og alvorlig bekymringsmelding om husmorskolen.
Anne-Marta blir rykket ut av sin dype hjertesorg på en måte hun aldri hadde forventet …
«Jeg stoler på at du holder på hemmelighetene mine, Trulte.»
Anne-Marta svelget. «Så disse strøjobbene deres er hemmelige, altså?»
«Er det ikke bare fint at vi to har en liten hemmelighet, da?» Willy hadde tatt plass på mopeden. Nå startet han motoren. Han blunket til henne, og så var han borte.
Anne-Marta måtte sette seg. Bena var skjelvne, og hun følte seg nummen i fjeset. Hva var det som akkurat hadde skjedd?
Utdrag
Anne-Marta fant flere sopp som hun var sikker på at hun husket fra plansjene som gode matsopper, og til og med en bugnende busk med bjørnebær. Hun stakk et par i munnen og resten i spannet.
Med blikket festet til jorden på jakt etter mer sopp, hadde hun ikke fulgt med på hvor hun gikk. I det fjerne kunne hun hørte skravlebøtta Mette, så hun visste at de andre ikke var langt unna. Med ett blandet den lyse skravlingen seg med en annen lavmælt stemme. Denne var mye nærmere og tilhørte ... Anne-Marta vred hjernen ... Willy Tostrup!
Hun rettet ryggen og så seg rundt. Der var det en mannsstemme til. Hviskende. Hun så at hun hadde endt opp ved stranden i Lillevik. Det var i utkanten av skogholtet at Willy Tostrup sto sammen med denne kameraten som hadde vært med ham til husmorskolen den gangen han hentet Ingrid Vestli.
Ved veien hadde de parkert mopedene sine. De sto tett sammen og pratet lavmælt.
Anne-Marta ble stående musestille og betrakte dem. De hadde ikke sett henne ennå. Willy sto delvis med ryggen til henne, men hun gjenkjente ham godt på både håret, jakken og stemmen. Fra innerlommen hentet ham frem noe. Det var penger!
«Her, halvparten til deg,» sa han og dunket kameraten i armen. «Dette går jo strålende, kamerat! Vi kommer til å bli stinne av gryn!»
Kameratens smil bleknet da han kikket over Willys skulder – og stirret rett på Anne-Marta. Han skyndte seg å stikke pengene på innerlommen, før han dultet i Willy. «Vi har selskap.»
Willy snudde seg. Blikket var mørkt, men så senket han skuldrene. «Å, er det bare deg. Hva gjør du her?»
«Hvor lenge har du stått der?» bjeffet kameraten. Han vendte seg mot Willy igjen. «Faen, tror du hun hørte noe? Jeg så henne ikke.»
Willy humret og stakk en sigarett mellom leppene. «Det er i så fall godt gjort av deg. Det er jo så mye av henne.»
Anne-Marta ble flammende varm i kinnene. Det var dråpen. Nå måtte hun bestemme seg for å starte på den dietten. Hun tok et nytt grep om håndtaket på soppkurven og snudde seg for å gå.
«Vil du ikke komme bort hit, da?»
Anne-Marta tittet forsiktig over skulderen. Det kunne vel ikke være henne han mente? Hun stirret vaktsomt på ham med halvåpen munn.
«Hallo! Har du mistet stemmen?»
«Nei da,» sa hun og kremtet.
«Willy, er nå det så lurt?» Kameraten så nervøs ut.
«Anne-Marta sier ingenting,» sa Willy fast.