Charlotta trodde hun var alene i den staselige finstuen på godset. Hun sto og betraktet det store oljemaleriet av husets tidligere eier og herskerinne, Charlotta von Grewensburgh. Kvinnen hun var oppkalt etter. Og så helt ut av det blå hørte hun en munter stemme.
«Hvem er vakrest av disse to nydelige kvinnene? Kvinnen på maleriet eller den ekte?»
Like etter glante hun forfjamset på en ung mann som sto lent inntil dørkarmen med armene i kors mens han smilte til henne. Hun hadde aldri sett ham før, men en vill tanke fikk henne straks på avveier. Han lignet på en av disse heltene hun hadde sett for seg i romanene hun hadde smuglest. Spesielt boken om sjørøveren John Harper, som fikk ungjentene til å dåne av sjarmen hans idet han robbet dem for alle smykkene deres på vei til deres første ball, hadde fått henne til å rødme under dynen i sene nattetimer. Herlighet, som Emma, Linnea og hun hadde drømt seg vekk i John Harpers uværsblå øyne og kjekke ansikt. Boken hadde gått på rundgang og hadde blitt temmelig slitt. Men hun var ingen rødmende ungjente lenger. Hun var en ung kvinne som allerede hadde fått et par rift i hjertet, og de romantiske drømmene hadde kjølnet. For et par somrer siden ville hun ha rødmet som et solmodent jordbær og blitt smigret av den barske fremtoningen som smilte så sjarmerende til henne. Nå var alt annerledes.
«Det er det ingen tvil om. Det skal mye til for å overgå fru Grewensburgh Länsvall. Og jeg stiller ikke opp i skjønnhetskonkurranser. Unnskyld meg.» Hun lot stemmen være passe kjølig og nøt å se hvor overrasket han ble da hun forlot stuen med hevet hode. Hun følte seg uhøflig som ikke hadde presentert seg, men noe sa henne at mannen tilhørte tjenerskapet på godset. Han var ikke kledd som en fin herre, men mer som en stallkar.
Da hun kom inn på rommet, gratulerte hun seg selv fordi hun hadde kommet seg unna en hun antok bare var ute for å flørte. Likevel kom en snikende følelse av dårlig samvittighet. Og nysgjerrighet på hvem han var. Først nå gikk det opp for henne at han hadde snakket norsk, og ikke svensk.

Til toppen