Forfatter: | Annikki Øvergård |
Innbinding: | Heftet |
Utgivelsesår: | 2016 |
Antall sider: | 256 |
Forlag: | Cappelen Damm |
Språk: | Bokmål |
Originaltittel: | Margot |
Serie: | Rosemalt |
Serienummer: | 24 |
ISBN/EAN: | 9788202503239 |
Kategori: | Romanserier |
Forfatter: | Annikki Øvergård |
Innbinding: | Heftet |
Utgivelsesår: | 2016 |
Antall sider: | 256 |
Forlag: | Cappelen Damm |
Språk: | Bokmål |
Originaltittel: | Margot |
Serie: | Rosemalt |
Serienummer: | 24 |
ISBN/EAN: | 9788202503239 |
Kategori: | Romanserier |
Rebekka forstår hvordan hun skal bekjempe Ingas ondskap, men vil hun lykkes?
Andrine har vært på sin daglige tur til Lie, og denne gangen har hun med seg brev til Margot. Med fremmede frimerker.
– Han spilte for deg, Knut, når dere var på setra sammen, gjorde han ikke?
– Jo, han gjorde det. Når det var stunder til slikt. Stemmen til Margot var blitt til en svak hvisking.
– Og nå kommer han hjem og har fela med seg. Kanskje alt i sommer.
Da våknet hun, skjelvende og dyvåt over hele kroppen. Gråten satt ennå i, fortvilelsen over å ha mistet Ulf. Det tok tid før hun fattet at hun bare hadde drømt.
Hun ble liggende musestille, forsøkte å tenke på noe annet. Alt annet enn det grusomme synet av det gapende såret i Ulfs hals, det klebrige, røde blodet.
Hvorfor hadde hun hatt et så grusomt mareritt?
Plassen ved siden av henne i sengen var smertelig tom, lå der som en iskald påminnelse om Ulfs fravær. Hun trengte ham. I stedet var han nok en gang ute og kjørte, med sønnen han hadde med Live, som bodde i Nyhuset.
Brått mintes hun samtalen hun hadde hatt med Emmanuel dagen før, og ble isende kald i brystet. Angsten grep fatt i henne på nytt.
Inga hadde truet med å avsløre Emmanuel for taterne. Hun ville få dem til å tro at han hadde knivstukket Alexander med vilje. Han som var Ingas morfar og far til Ulf.
Om Emmanuel ikke bisto henne i planene om å ramme gården.
Inga er besatt av tanken på hevn, tenkte hun. Et brennende ønske om å ramme henne og gården og de kjære hun hadde rundt seg. Hva planene besto i, hadde hun ikke nevnt med et ord.
Ingas ondskap var som en verkende byll som truet med å briste. Igjen kom marerittet tilbake, synet av alle de døde og Ulfs avskårne strupe. Hun krøllet seg sammen i sengen og ynket seg.
Slik kunne de ikke ha det. Hun kunne ikke gå i evig angst for at Ingas ondskap skulle ramme gården. Ha den hengende over seg som en evig trussel.
Hadde bare Ulf vært hjemme! Hun hadde sagt til Emmanuel at hun måtte tenke. Helst ville hun ha snakket med Ulf om Ingas trusler, men Emmanuel hadde bedt henne la være.
Og så var han heller ikke kommet hjem i går kveld, som han mente han ville.
Hun var nødt til å ta saken i egne hender.
Brått skjønte hun hva hun måtte gjøre. Hun reiste seg fra sengen med fornyet besluttsomhet.
Etter frokost gikk hun opp til Nyhuset. Hun gikk rett inn i atelieret, orket ikke tanken på å måtte hilse på Nicoline først.
Til sin lettelse fant hun Emmanuel i atelieret. Men uten noen pensel i hånden. Blek og tafatt sto han midt på gulvet, med ryggen mot det store vinduet. Hans sedvanlige, strålende smil var fraværende da han hilste på henne. Øynene lyste av angst. Det var vondt å se den gamle malervennen slik. Men så var det Emmanuel hadde fortalt henne dagen før, verre enn noe hun kunne ha forestilt seg.
– Så Inga har planer om å hevne seg på meg? spurte hun igjen, slik hun hadde spurt dagen før. – På meg og mine? Kanskje også gården?
– Ja, det var nå slik jeg forsto henne. Og jeg er redd hun mener alvor, svarte Emmanuel.
– Men hun sa ikke noe om hva hun hadde planlagt å gjøre? Du er helt sikker på det, Emmanuel? Ikke noe om hva hun ville ha hjelp til å gjøre?
Emmanuel løftet den høyre hånden og slapp den ned igjen.
– Nei, Rebekka. Hun sa ingenting om det. Jeg vet bare at hun virket helt forrykt. Det må hun være også, med tanke på det hun gjorde mot Andrine. For ikke å snakke om Steinar. Hun fikk ham nesten dømt for et drapsforsøk hun selv hadde begått. Tvillingbroren sin, Rebekka!
– Ja, Emmanuel, sukket hun. – Det er ikke til å fatte, det som skjedde. Jeg er velsignet glad for at sannheten kom for en dag, og at Steinar omsider ble renvasket.
– Men hva er det som kan få et menneske til å gjøre noe slikt?
– Jeg vet ikke, Emmanuel. Men jeg tror det var noe som brast i Inga da moren kom tilbake. Hun har sugd til seg Kristines hat, særlig til meg. Det hatet er så sterkt at hun ønsker å ramme alle på gården. Til og med Ulf, tror jeg, selv om han er hennes onkel. Jeg tror ikke det betyr noe for henne at Ulf er av samme blod.
– Hun er ondere enn moren, stønnet Emmanuel.