Sørine hadde også et vaktsomt blikk på Christoffer. Han satt omtrent midt på midten, mellom Einar Oppstad og herr Myrland. Var det innbilning, eller var det Christoffer som stadig rakte glasset frem og ba om påfyll? Jo, han drakk fortere enn alle de andre. Da han vendte ansiktet mot henne, kunne hun se at han var beruset. Øynene hans hadde en fuktig, sløret hinne. Hun syntes også at han begynte å bli noe klønete i bevegelsene. Han forsøkte å stikke gaffelen i en potet, men den trillet unna hver gang. En skjærende lyd hørtes da bestikket traff tallerkenen.
Med ett plinget noen på et glass.
Sørine ble nysgjerrig på hvem det var som ba om ordet. Det var ingen av folket på Solhaug, for alle hadde lent seg forventningsfulle tilbake mot stolryggen. Hun hutret uvilkårlig da hun så at det var herr Myrland som reiste seg. Ustøtt lot han blikket søke blant gjestene. Det tok noen sekunder før han fant den han ville henvende seg til.
Sørine krympet seg da hun skjønte at det var henne herr Myrland ville si noen ord. Han hadde vært bitter og ufin sist de møttes, men hun hadde håpet at det var et engangstilfelle. Av det brennende blikket hans innså hun at hun hadde tatt feil.
Til toppen