Bli med til Bergen i år 1900

Handlingen i Tigerhjerte foregår i Bergen, der politiets Oppdagelsesavdeling brått får en svært krevende sak å løse. Saken setter en støkk i byens befolkning, mødre rømmer byen med barna sine, og alle byens ressurser settes i alarmberedskap. Hvordan var det egentlig i Bergen i år 1900?

Tekst: Torill Børnes, forfatteren av Tigerhjerte

Året er 1900. Folketallet i Bergen har økt til hele 72.251, og anmeldte forbrytelser til politiet når tallet 2.256. Byen har økt eksplosivt på et par tiår, og de offentlige etatene kjenner presset. Utviklingen går hurtig, og det vises i bebyggelse og regulering, transport og kommunikasjoner, utdanning og helse, og bygging av storslåtte hoteller som skulle ønske turistene velkommen til denne fremtidsrettede og moderne byen.

Første telefonsamtale mellom Oslo og Bergen

Bergen er en sjøfartsby med stolte tradisjoner. Hovedpersonen i Tigerhjerte er Lillian Yin Jensen fra Shanghai, og hennes norske familie er sjøfolk og redere. Bergenske redere investerte tidlig i dampskip for å kunne konkurrere om handelsruter, deriblant i langfart på Kina og Østen. Bergen ble av den grunn kalt Norges dampskipshovedstad.

Elektrisitet og telefoni er i sin spede begynnelse. Bergen Elektrisitetsverk ble bygget i 1897 og kom i drift i mars 1900. Det var basert på kullfyrt dampkraft og kunne gi et visst antall utvalgte bedrifter og private hjem elektrisitet. Elektrisitetsverket kunne også sørge for å forsyne byens gatelykter med strøm. Men tretten år etter oppstarten var det bare 18 lykter som var strømbasert, de resterende 1563 lyktene gikk på gass. Lyktetennerne hadde fortsatt ansvar for å sørge for at byens gater var opplyst, og å vedlikeholde lyktene.

Samme år gjorde rikstelefonen sitt inntog. Den aller første telefonsamtalen mellom Bergen og Kristiania skjedde i november 1900, og det var de to postmestrene i hver sin by som fikk æren av å ringe hverandre. Byens aviser kunne melde at det hele var svært vellykket. Men å ringe kostet en tredjedels dagslønn for en arbeider. 1 krone for tre minutter var dyrt!

Lillians farmor har et telefonapparat og vil gjerne få installert et hos Lillian på Klosteret også. Det hadde vært så kjekt å få rask kontakt med barnebarnet. Men det viser seg at det vil bli svært kostbart – dessuten liker ikke farmoren telefonapparatet. Hun mistenker at det kan spionere på henne.

Det var de rikeste borgerne i byen som skaffet seg telefon, samt forretningsdrivende, offentlige instanser og hoteller, som så fordelen av telefoni. Men telefonlinjene var sårbare for været, og det skjedde ofte om vinteren at sterk vind veltet stolpene, og at is og snø på linjene stengte telenettet. Dessuten eksisterte det en generell skepsis blant folk til å bruke disse fremmedartede apparatene. Man hadde frykt for denne teknologien, folk var redde for å få elektriske støt av apparatene, og så var det så mye rart ved den – blant annet at man måtte gjennom et sentralbord, og dernest at fremmede kunne lytte til samtalene. Det hendte ofte at linjer krysset hverandre og sørget for «uheldige forbindelser».

Politiet i Bergen

I Tigerhjerte blir politiet i Bergen satt på en stor prøve da brutale mord skjer i byen. Oppdagelsesavdelingen får brått en stor og svært krevende sak å løse. Den erfarne politibetjenten Johan Salvesen leder etterforskningen.

I år 1900 har politietaten gjennomgått en del nødvendige endringer. Politietaten er delt i to. Man har Ordenspolitiet, og så har man Oppdagelsesavdelingen.

I Ordenspolitiet arbeider politikonstablene. De er stasjonert i det gamle rådhuset, med enkelte bydelstasjoner rundt om i byen. Her finner vi den unge Peder Pedersen fra Hosanger på Osterøy. Han er Elvira Olsens hjertenskjær og forlovede.

På Oppdagelsesavdelingen holder politibetjentene til. Deres overordnede er en politifullmektig, og over ham igjen finner man selveste politimesteren.

Politibetjentene oppholder seg i første etasje i tinghuset, der de har fast tilhold på vaktrommet. Det finnes et arrestlokale i kjelleren. Antall politibetjenter på Oppdagelsesavdelingen har økt til hele 12 menn. De kalles oppdagelsesbetjenter, altså politimenn som skal oppdage ting. Eller som vi ville ha sagt: etterforske saker. Politibetjent Johan Salvesen jobber her. Det er han som får ansvaret for å løse saken med de brutale mordene som rammer byen. Han er en erfaren etterforsker, i begynnelsen av trettiårene, og er enkemann med omsorg for en liten datter.

Politibetjentene som skulle etterforske kriminelle handlinger, hadde ikke så mange verktøy tilgjengelig, annet enn forhør av mistenkte og vitnebeskrivelser. Oppdagelser ved hjelp av fingeravtrykk etterlatt på åstedet skjedde ikke før noen år senere. I 1911 var første gang en sak ble avgjort i Bergen ved bruk av fingeravtrykk som bevis. I forbindelse med et innbrudd ble det oppdaget fingeravtrykk på glasskår fra en knust rute.

Elviras kjæreste og forlovede er en ung konstabel. Politikonstablene overtok det som tidligere hadde vært vekternes arbeid, nemlig patruljering i byens gater og arrestasjon av løsgjengere, bråkmakere og andre urokråker. Tauet som konstablene brukte til å binde arrestantenes hender med, ble kalt katten. De er også alene om å bruke uniform. Politibetjentene hadde ikke uniformsplikt. Konstablenes hjelmer var lenge en kilde til stor irritasjon. Hjelmen ble kalt «kjølen» og klemte om hodet på en uheldig måte. Den var kald om vinteren, stanset blodsirkulasjonen og kunne forårsake hårtap, mente man.

Konstablene var mange flere enn politibetjentene i år 1900. Hele 113 konstabler fantes det. Bemerkelsesverdig mange av dem kom fra Sunnfjordstraktene. Et oversiktsbilde av alle konstablene på den tiden viser at mange også hadde bart, som vi kan se på bildet under, som også viser diverse ordenspolitiuniformer og vinterbekledningen til høyre i bildet.

Peder, Elviras kjæreste, har ikke bart. 😊

Men fantes det kvinner i politiet i år 1900? Nei, dessverre. De to første kvinnelige betjentene i politietaten finner vi i Ordenspolitiet i 1914. Det er også ansatt en kvinnelig oppsynskvinne i arresten. De to kvinnelige betjentene ble ansatt i 1912, og det var stort sett sedelighetssaker de jobbet med. De ble ansatt som betjenter, men fikk konstabels lønn – noe som var betydelig lavere enn de mannlige politibetjentene på Oppdagelsesavdelingen.

Konstablene var politiets ansikt utad. «Kjølen» nøt stor respekt der de patruljerte i gatene. Av arrestasjoner i år 1900 er det en overvekt av drukkenskap og bøtelagt drukkenskap. Med beruselsen fulgte også andre lovbrudd som husbråk, slagsmål, gateuorden og tyveri.

Hvem løser gåten først?

Da det skjer et brutalt drap i Bergen og ordet tigerhjerte dukker opp i forbindelse med det, blir Lillian kontaktet av politibetjent Johan Salvesen for at hun skal oversette det. Det viser seg at ordet er skrevet på mandarin, det kinesiske språket, og Lillian er den som kan hjelpe ham å tyde det.

Lillian og Elvira samarbeider om å løse en annen gåte, som også handler om tigerhjerte. Faren til Lillian ble brutalt drept på åpen gate, og hans siste ord til henne før han døde var «tigerhjerte». Nå leser de hans dagbøker for å finne ut hva han mente med ordet.

Det blir et nytt sjokk for Lillian da hun innser at enda en gang har ordet tigerhjerte dukket opp i forbindelse med et dødsfall.

Etter dette må de to unge damene ikke bare forholde seg til dagbøkene, men også til politiet i byen. Og vi følger to parallelle etterforskninger – den ene ledet av Johan Salvesen, den andre av Lillian og Elvira.

Både drapsgåten i byen og hva Lillians far mente med sitt siste ord, skal få sin oppklaring.

Hvem løser gåten først? 🧐