Slik ble serien Tigerhjerte» til

Kvinnelige hovedpersoner med talent for etterforskning og oppdagelser har historisk sett ikke fått stor plass i kriminalfortellinger. De få krimromanene som hadde unge, ugifte kvinner i hovedrollene, og som ble skrevet på attenhundretallet og begynnelsen av nittenhundretallet, endte som oftest med at kvinnene ble godt gift og levde lykkelig alle sine dager.

Tekst: Torill Børnes, forfatteren av Tigerhjerte

Men jeg må innrømme at jeg likevel er inspirert av disse historiske kriminalromanene. Det er jo et veldig spennende konsept. Det disse kriminalromanene har til felles, er at unge og ugifte kvinner løser krimgåter, men ingen av dem har frihet til å operere fullstendig på egen hånd, eller har noen mulighet til å bli selvstendige etterforskere. De møter på mye motbør og tas ikke seriøst, og blir som oftest gift i slutten av bøkene. Litteraturen gir oss heller ingen forhåpninger om at noe annet er mulig. Med mindre den kvinnelige detektiven er en gammel, nyfiken peppermø med et lite tiltrekkende ytre, eller en mindre attraktiv assistent til en mannlig detektiv – men da har hun heller ingen hovedrolle.

Denne måten å skrive om kvinner og etterforskningsarbeid på samsvarer godt med at det ikke fantes kvinnelige betjenter i politiet i Bergen før i 1912. Kvinner skulle ikke ha noe med «oppdagelsesarbeid» eller politiarbeid å gjøre.

Nettopp derfor hadde jeg lyst til å skrive en historisk detektivserie fra Bergen, med en kvinnelig hovedperson. Hun måtte være fri til å handle på egen hånd, og jeg måtte gi henne et insentiv til å gjøre det.

Men hvem skulle denne kvinnen være? Hun skulle være ung, og hun skulle være i en posisjon som gjorde at hun kunne drive med detektivarbeid – gjerne med en far som etterlot henne en virksomhet eller en arv som gjorde det mulig for henne. Lillian Jensen ble skapt.

Etter hvert som jeg drev research, kom jeg til å lese om norske sjømenn og skipsfarten til Asia, og hvor viktig det svensk-norske konsulatet var for sjøfolkene, som på forskjellige vis endte opp i Kina og trengte hjelp. Det var mange nordmenn i Kina, og de jobbet blant annet som forretningsmenn, i tollvesenet eller i militæret. Blant mennene som arbeidet i Shanghais tollvesen, fant jeg inspirasjonen til Lillians far – og dermed også til Lillians liv i Shanghai.

Men handlingen skulle jo skje i Bergen, og da måtte jeg flytte Lillian og hennes amah dit. Og etter det måtte Lillian ha sin dr. Watson til å assistere henne, altså Elvira Olsen.

Og lutselig hadde jeg skapt to unge damer som bruker sin nysgjerrighet og sine evner på å løse en farlig gåte. Men blir de også gift til slutt? Si det ...

HVEM ER LILLIAN?

I Bergen er tjue år gamle Lillian en ung kvinne utenom det vanlige. Hennes oppvekst i den franske konsesjonen i Shanghai har preget henne. Hun er kvart kinesisk gjennom sin mor, og halvt bergensk gjennom sin norske far. Lillians mor døde da hun var liten, og det er hennes kinesiske barnepike, kalt amah, som bringer den kinesiske kulturen inn i livet hennes. Hennes far oppdrar henne som en europeisk kvinne.

Lillian vokser opp i et vestlig miljø, i en vestlig del av den pulserende storbyen Shanghai, men hun lever et svært beskyttet liv bak hjemmets fire vegger. Ekteskap mellom kinesiske kvinner og vestlige menn er ikke akseptert. Det kan ødelegge en manns karriere om han skulle inngå ekteskap med en ikke-vestlig kvinne. Men han kan holde elskerinner. Utad er Lillians halvt kinesiske mor farens elskerinne, men i hjemmet lever de som ektefeller.

Da faren dør under et brutalt ran, må Lillian først flykte til sin tante, som er misjonær i Kina, og deretter, når misjonsstasjonen rammes av opptøyer, til sin fars hjemby, Bergen.

To forferdelige opplevelser preger henne. Begge gangene blir hun revet opp med røttene og må starte et nytt liv sammen med sin trofaste amah. Med seg i bagasjen har hun farens siste ord til henne før han døde: Tigerhjerte. Hun blir besatt av å finne ut av hva dette ordet betyr.

Lillians farmor, enkefru Ingerid Jensen, har sørget for at hun har et hus å flytte inn i når hun kommer til Bergen. Farmoren kjøper et hus til henne på Klosteret på Nordnes for Lillians egne penger. Det var viktig for fortellingen at Lillian er selvstendig og kan ta selvstendige valg – selv om Lillian fortsatt har en verge. Hun kommer ikke til å få full kontroll på formuen sin før hun fyller 21 år.

Farmoren er den som tar seg av Lillian, og som streber etter at hun skal føle seg hjemme i et helt nytt land, i en helt annen by. Kontrasten mellom Shanghai og Bergen er enorm, bortsett fra at vintrene i Shanghai kan være riktig kalde. Det er også farmoren som gir henne farens kiste, fylt med dagbøkene hans.

Etter hvert som Lillian bestemmer seg for å finne svar på hva hennes far mente med sitt siste ord, innser hun at hun trenger hjelp til å gjennomgå papirene hans. Hun utlyser en stilling i Bergens Tidende, og en av dem som svarer, er Elvira Olsen.

HVEM ER ELVIRA?

Elvira bor i Verftsbakken på Nøstet, ikke så langt fra Lillian, sammen med sin mor og to yngre søsken. Elvira er nitten år, og hun elsker serieromaner! Spesielt den typen som byr på spenning og gåter å løse. Hun mener selv at hun kunne ha vært en dugelig etterforsker, eller oppdagelsesbetjent, som de sa den gangen. Hun leser gjennom heftene fortere enn hva kolportøren (en som reiste rundt og solgte bøker) rekker å selge, og venter utålmodig på neste utgave. Bergens Kioskcompagni er nylig etablert, hele fem aviskiosker har dukket opp i byen. Kioskene selger disse heftene som Elvira elsker.

Når Elvira blir anklaget for tyveri og mister arbeidet i en manufakturforretning, må hun lete etter nytt arbeid og finne en måte å betale det hun angivelig skal ha stjålet. Hun er i en fortvilt situasjon. Godt er det at hun kan søke trøst hos forloveden sin, konstabel Peder Pedersen, selv om hun har dårlig samvittighet for å overøse ham med problemet sitt.

SAMARBEIDET BEGYNNER

Allerede ved første lesning av farens dagbok rystes Lillian av nedtegningene fra tiden i Shanghai. Fortiden kommer tilbake, og med den kanskje svaret på gåten hun har slitt så lenge med å forstå.

Men enda et dødsfall forstyrrer oppdagelsen av hva gåten betyr. Et brutalt mord begås i Bergen, og det kan virke som om det har sammenheng med tidligere hendelser i Shanghai.

Lillian og Elvira innser at samarbeidet deres kan ha fått en dypere og enda mer alvorlig betydning, da politibetjent Johan Salvesen ved Oppdagelsesavdelingen i Bergen plutselig banker på Lillians dør. Ordet «tigerhjerte» har atter dukket opp i forbindelse med et dødsfall.

Jeg ønsker alle lesere velkommen til Lillian og Elviras verden, og håper dere får en hyggelig lesestund!

Torill