| Forfatter: | Jenny Micko |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2023 |
| Antall sider: | 256 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Serie: | Aftenstjernen |
| Serienummer: | 29 |
| ISBN/EAN: | 9788202778668 |
| Kategori: | Romanserier |
Omtale Blancas sannhet
Lotta er revet mellom å lete etter Mary Hopkins og å finne ut om faren virkelig er tilbake. Og hvorfor blir han kalt mester av rikmannssønnene på skjenkestuen?
Imens er Blanca oppslukt av teaterstykket de skal øve inn. Vonde barndomsminner virvles opp, og hun innser at hun trenger hjelp til å sortere følelsene hun har for moren …
«Du fikk en svært vanskelig oppvekst etter at du forlot barnehjemmet. Hva var det du savnet mest under de årene?»
«En mor,» svarte Blanca uten å nøle. «Jeg savnet så inderlig en mor.»
Doktor Ryland kneppet hendene. «Hva var det du som barn tenkte at en mor ville gi deg?»
Blanca tenkte etter. «Kjærlighet og omsorg, selvfølgelig. En mor tar hånd om deg når du er syk, skadet eller bare lei deg. Jeg visste det, for fru Holen var en god mor for sine egne barn.»
Utdrag
Blanca tok seg forvirret til hodet. Hun måtte ha besvimt igjen.
«August,» hostet hun. Tungen limte seg til ganen.
Men han var selvsagt ikke der, det var bare ønsketenkning. Hun lå fremdeles på gulvet, og med en kraftanstrengelse kom hun seg opp i sittende stilling.
«Dina!» ropte hun med mer kraft i stemmen.
Den unge venninnen satt ved farens utstrakte kropp.
Blanca sperret opp øynene og ignorerte den lynende smerten i hodet. «Er han død?»
«Jeg vet ikke,» hikstet Dina forskremt.
Blanca krøp mot dem på alle fire og la fingrene mot halsen til den store mannen. «Han lever,» sa hun lettet. «Er du skadet?»
Dina slo ned blikket. «Det er ikke så farlig.»
Blanca hadde sett hvor hardt faren hadde fart med henne. «Hva var det som skjedde?»
«Jeg vet ikke. Far tvang meg foran seg mot bakdøren, men plutselig slapp han grepet og falt sammen.»
Nå la Blanca merke til det blodige håret hans. «Han er blitt slått i hodet.»
«Åh?»
«Er du sikker på at det ikke var du som slo ham?»
«Hvordan skulle jeg ha klart det?» Dina så storøyd på henne. «Og hva gjør vi nå, Blanca?»
«Politiet får hente ham.»
«Men hvordan forklarer vi …» Dina slo ut med hånden.
«Vi sier som sant er, at han trengte seg inn og overfalt oss.»
«Skal vi ikke si at han er faren min?»
Blanca ristet på hodet. «Det finner de tidsnok ut, men det problemet får vi ta når det kommer.» Hun kom seg ustødig på beina. «Jeg skal be Bommen om å tilkalle politiet.»
Mens hun stavret seg mot døren, tenkte hun på hvor tydelig hun hadde sett August stå bak Dinas far med hevet hånd. Hun hadde til og med sagt navnet hans. Men det var selvfølgelig bare fantasien som spilte henne et puss, og kanskje var det ikke så rart. August hadde alltid beskyttet henne og kommet henne til unnsetning, men han hadde valgt Neevengården, og hun kunne ikke fortsette å regne med ham. August var ikke lenger en del av livet hennes, ikke mer enn som en gnagende verk i hjertet.