| Forfatter: | Jenny Micko |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2022 |
| Antall sider: | 256 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Serie: | Aftenstjernen |
| Serienummer: | 23 |
| ISBN/EAN: | 9788202735395 |
| Kategori: | Romanserier |
Omtale En snedig plan
Voldsmannen som herjer med gatepikene, må stanses – for enhver pris. Samtidig prøver Blanca og August å redde Nils ut av Neevengården – der en ny overlege har tatt doktor Qvists plass …
«Går det bra med frøkenen?» spurte en ukjent stemme.
Mannen som betraktet henne med en bekymret mine, var selveste overlegen.
«Doktor Ryland,» datt det ut av henne.
«De kjenner navnet mitt?»
Hun ble varm i kinnene. «Jeg pleide å arbeide her, og jeg besøker fremdeles en av pasientene. Han fortalte meg navnet Deres.»
«Jeg forstår.» Munnen hans var alvorlig, men hun kunne skimte et smil i de brune øynene. «Vil De kanskje fortelle meg Deres?»
Utdrag
«Hva er dette for noe?» spurte Blanca og så fra lappen til Dina. «Hvor kommer den ifra?»
Dina slo ut med hendene. «Den lå her da Kristine og jeg kom hjem. Jeg hentet Lotta med en gang.»
Blanca leste ordene høyt: «Du tok ifra meg det kjæreste jeg har. Nå skal jeg gjøre det samme mot deg.»
Dina hufset seg. «Det er ekkelt.»
Blanca var selvsagt enig. «Men jeg forstår ikke. Hvordan har lappen havnet her? Vi er jo alltid så nøye med å låse.» Hun så på Dina og Kristine. «Døren var vel låst?»
Begge nikket. «Det var jeg som låste oss inn,» sa Kristine.
«Likevel har noen klart å ta seg inn. Hva med vinduene?»
«Jeg har kontrollert alle vinduer,» forsikret Dina. «De er lukket.»
Lotta sank ned i godstolen. Blanca syntes hun så blek ut.
«Går det bra med deg?»
«Lurer dere ikke på hvem beskjeden er rettet til?» spurte Lotta.
«Jo, selvfølgelig, men vi må så absolutt finne ut hvordan noen har klart å komme seg inn her.» Blanca la en hånd på Lottas panne. Den var klam. «Jeg henter et glass vann til deg.»
«Nei!» Lotta reiste seg brått. «Skjønner dere ikke? Det er Mariannes ektemann som har vært her.»
«Hvem?» spurte Blanca.
«Marianne, kvinnen som måtte flykte fra ektemannen sin, sammen med barna. Hun som er på eplegården.»
«Ja, selvfølgelig. Jeg husket bare ikke navnet hennes.»
«Det må være ham,» insisterte Lotta. «Og nå vil han hevne seg gjennom å ta en av mine nærmeste. Det betyr at du, Blanca er i fare. Du og Oscar. Du milde himmel! Hva har jeg gjort?»
Både Blanca, Dina og Kristine prøvde å roe henne, men Lotta var helt fra seg. Til slutt fikk de henne til å sette seg igjen.
«Nå må vi prøve å tenke,» sa Kristine. «Når har huset stått tomt?»
«Jeg har vært på Lises hus siden klokken fem,» sa Lotta. «Når gikk du til teateret, Blanca?»
«Klokken seks.»
«Dina og jeg var på skjenkestuen fra klokken syv og kom tilbake straks etter klokken ni.»
Blanca syntes ikke noe om at Kristine tok med Dina på skjenkestuen, selv om hun hadde gjort det samme selv, men dette var ikke tidspunktet for den samtalen. «Da må personen ha tatt seg inn mellom klokken syv og klokken ni,» konstaterte hun.
«Men hvordan er det mulig?» spurte Lotta frustrert. «Alfred har jo stått i døren siden klokken seks. Det er umulig å ta seg inn gjennom vår dør uten at han får det med seg.»
«Kom!» sa Blanca. «Vi må snakke med Alfred.»