De nærmet seg en brygge ytterst i vågen. Utenfor et båthus sto noen og vinket. To unge menn kledd ganske likt som Harald, i kortbukse og skjorte. De hadde ikke bare makne klær, men var også like i høyde og kroppsfasong. De var så like at de måtte være tvillinger, så hun da de tok imot trossen og trakk båten inn til bryggen.

«Piffen, Pelle! Hallo!» ropte Harald overstrømmende.

De hilste og hoppet om bord.

«Hvem er dette for en rype?» spurte den ene idet han slengte fra seg en ryggsekk. Den klirret.

Den andre langet over en stor lærveske til Harald, men det var Nora han så på. «Jøss, er hun like ung som hun ser ut? Er du på barnerov, kompis?»

«Faen, gi dere,» sa Harald, men han lo. «Hun er Coras kusine, og det er Bertine som vil spleise oss.»

«Ja, det leketøyet hadde ikke vi sagt nei til heller, ikke sant, broder?» lo den ene mot den andre, som målte Nora fra brystet og ned.

«Men du har ikke tenkt å beholde henne? Hun er bare en grå mus.»

«Rype eller grå mus? Bestem dere,» skrattet Harald.

Han med bagen hadde dumpet ned i sofaen, men den andre ble stående med en hånd på seteryggen der Nora satt. Med fingertuppen tok han henne på ryggen. Demonstrativt vek hun unna, for å vise at hans klåing var alt annet enn ønsket.

Hun ble bare mer og mer irritert, selv om hun visste at gutter snakket slik seg imellom.

«Sett deg i sofaen og hold Piffen med selskap,» sa Harald til Nora, og satte seg ved rattet igjen.

Båten hadde begynt å drive innover.

Hun reiste seg uten et ord, men det var trangt, og Pelle rakk å klype henne i baken.

«Gi deg, din ekling!» hveste hun ergerlig, og var fristet til å knipe ham tilbake. Men det ville nok bare skape mer munterhet på hennes bekostning, så hun lot være.

Piffen satt bredbent midt på setet akter og klappet på setet ved siden av. Hun vurderte å bli stående, men i det samme gasset Harald opp og svingte brått. Nora mistet balansen og måtte ta seg for. I neste øyeblikk holdt hun hendene på mannens hårete lår. Gliset hans ble bredt, og øyenbrynene skjøt lystig opp i pannen.

«Så du vil sitte på fanget, lille Cora-kusine?»

Hun veltet seg vekk og landet ytterst på kanten av sofaen. Skinnsetet var glatt, og hun gled nesten av da båten satte opp farten.

«Jeg skal holde deg fast,» sa Piffen hest.

«Hold klåfingrene for deg selv,» utbrøt Nora og viftet ham bryskt vekk.

Mannen lo. «Hvis du sier hva du heter, skal jeg tenke på saken.»

Nora så hardt på ham. «Jeg heter Nora. Hvis du tar på meg én gang til, får du albuen min i fjeset.»

Piffen ble så sjokkert at han gapte, men så brølte han av latter. «Dette blir en festlig dag, gutter!»

Harald så seg over skulderen og blunket til sin makker.

Til toppen