Lussinatt og luciadagen – fra mørke til lys
Høytid
May Lis Ruus | Publisert: 13.12.2013
Feiringen av luciamesse 13. desember er en blanding av to tradisjoner: den hedenske Lussi langnatt og den kristne luciadagen. Lussi og Lucia er bokstavelig talt som natt og dag. Den ene ond og den andre god.

Lussi
Lussinatt var årets farligste natt, fylt av overtro og uhygge. Ifølge folketroen var alle slags onde krefter løs denne natten, da lys og mørke kjempet om makten. Det var knyttet mange uhyggelige forestillinger til denne tiden da julen ble innledet.
Lussi var en vette med demoniske trekk og et farlig temperament. Ifølge flere sagn hadde hun vært Adams første kone og var stammor til alle de underjordiske. Hun lusket rundt husveggene og speidet etter slemme barn, og hun fór over himmelen på ildsprutende hester sammen med sitt skrekkinnjagende følge.

Juletiden begynner
I tillegg til å være navnet på en vette er Lussi også en tidsangivelse, siden juleperioden begynner på lussinatt. Etter gammel skikk starter juleperioden om kvelden 12. desember. Julen ble oppfattet som den farligste tiden for mennesker og dyr gjennom hele året, og med lussinatten åpnet man døren for årets skumleste periode.
Før lussinatt skulle tresking og spinning være avsluttet. Man skulle også være godt i gang med baking og brygging av juleøl. Sent på kvelden var det like før Lussi viste seg. Hun smakte og undersøkte om arbeidet var godt gjort. Var hun ikke fornøyd, kunne folk se et heslig, fordreid ansikt presse seg mot vinduet.
Lussinatt var den eneste natten i året da dyrene kunne snakke med hverandre, enten på båsen eller ute. Timen rundt midnatt var så skummel at folk gjorde fra seg fjøsstellet tidlig den kvelden. De holdt seg inne i hovedbygningen, for ved midnatt «levde» fjøset.
Hvis folk ikke var ferdige med alle juleforberedelsene innen lussinatt, satte Lussi seg på taket og ropte ned i pipen: «Inkje bryggja, inkje baka, inkje store eldar hava!» Hvis man ikke lydde, kunne hun bli så arg at hun rev i stykker pipen.
Trollkoner og gjenferd
Alle trollkjerringene var også ute denne natten. Noen gikk i kirken forkledd som vanlige folk, men man kunne avsløre dem ved å legge ut et hestebissel innenfor kirkedøren. Da ville trollkjerringen vrinske som en hest når hun kom inn, og på den måten avsløre seg selv.
På samme tid som Lussi og følget hennes viste seg, begynte også de døde å fare rundt – også i tomme kirker på nattestid. Redselen for dette var så utbredt at den ble kalt «kyrkjefælsla». På julenatten var det aller farligst; da hadde de døde gudstjeneste, og gjenferdene satt tett i tett på kirkebenkene.

Lussiferden
Sammenblandingen av den hellige Lucia og den hedenske Lussi ble knyttet til djevelnavnet Lucifer og fikk trekk fra folketroens mørke og demoniske underverden.
Lussiferden var et nattlig spøkelsesritt, en parallell til julens åsgårdsrei, som var et broket følge av urolige, døde sjeler. I tiden rundt jul kom de ridende om natten på brennende hester eller glødende stenger og laget mye støy og larm. Folk som ikke hadde gjort seg helt ferdige til julehøytiden, kunne bli dratt med i Lussis følge.
Åsgårdsreia kom alltid fra nord, og når folk hørte larmen, kunne de si: «Dra nord og ned!» – da var det håp om å slippe unna. Uttrykket «nord og ned» kjenner vi den dag i dag.
For å beskytte seg denne natten måtte man legge stål under sengen og male tjærekors på dørene i hus og fjøs. Over stalldøren måtte man spikre opp en ihjelslått ugle. Hestene på gården var særlig utsatte, for de ble ofte skamridd om natten.
Hvis man var så uheldig å være ute og få øye på lussiferden, skulle man legge seg ned på bakken og strekke armene rett ut til sidene, slik at man dannet et kors. Da ble man oversett av Lussi og følget hennes.
Sagnene forteller også at sjelene til de sovende kunne bli revet med og ført langt av sted.

Sankta Lucia
Luciadagen er den katolske markeringen av den hellige jomfru Lucia av Siracusa (ca. 286–304), som døde for sin tro. Hun hjalp de fattige, utførte mirakler og nektet å gifte seg med en fornem, hedensk mann. For det ble hun dømt til å arbeide på et bordell. Da hun skulle føres dit, ble hun som en urokkelig klippe og lot seg ikke rikke av verken vakter eller et kobbel av okser. Da bestemte stattholderen at Lucia skulle brennes på bålet, men veden tok ikke fyr. I stedet stakk romerne et sverd gjennom halsen hennes, og hun led martyrdøden 13. desember 304.
Luciamesse ble feiret i hele Norden fram til reformasjonen (i Norge i 1537). I Sverige har man feiret lussenatten siden 1600–1700-tallet, mens luciadagen med opptog er en tradisjon som oppsto i 1928, da man begynte å kåre Stockholms – og senere alle svenske byers – Lucia.
Den svenske tradisjonen med syngende barn i hvite kapper og lussekatter om morgenen 13. desember ble tatt opp i Danmark og Norge etter andre verdenskrig.

Kilder:
- forskning.no: Lussi Langnatt den farligste dagen i året
- forskning.no: Lucia – helgen, vette og oppfinner av hodeykt
- NRK: Dyrene snakker Lussinatta
- Store norske leksikon: Luciadagen
- Wikipedia (dansk): Luciadag
- Levende Historie nr. 07–2013
- Bergens Tidende: Merkedager i desember
- Wikipedia: Oskorei http://no.wikipedia.org/wiki/Oskorei
- Wikipedia (engelsk): St. Lucy’s Day
- katolsk.no: Lucia







