Gratulerer med dagen, alle sterke kvinner!

Elin Brend Johansen

For min hovedperson i Alvestad, Ingrid Alvestad, og hennes døtre Victoria og Karen Sofie, ville kvinnedagen vært et av årets høydepunkter. De ville kledd seg i finstasen, gått i tog og fremført paroler. Karen Sofie ville ivret for kvinnehelse. Ingrid ville vært opptatt av kvinners plass i arbeidslivet. Victoria hadde skrevet glødende artikler om dagen i sitt magasin Kvinnemagasinet, samtidig som hun ville satt fokus på kvinners underlegne posisjon i ekteskapet og hjemmet.

Kvinnekamp har en viktig posisjon i Alvestad, og jeg har benyttet meg av virkelige hendelser og kvinnesaksmøter i flere scener i serien. Jeg har latt meg inspirere av kvinnesaksforkjempere som Betzy Kjelsberg, Gina Krogh og Fredrikke Marie Qvam. Og Norges første kvinnelige lege: Marie Spångberg.

Ønsker dere en flott kvinnedag!

Hilsen Elin, forfatteren av Alvestad

Jenny Micko

Mine tre heltinner i Krystallpikene, Anny, Martilde og Hedvig, lever i 1924, en tid da kvinner hadde hatt full politisk stemmerett i elleve år. Likevel var kampen for likhet langt fra over. Faktisk pågår den fremdeles.

Mine foreldre har lært meg å stå opp for meg selv, og det er jeg svært takknemlig for. Jeg er heldig som er født i en tid der kvinnen er fri til å ta egne valg, men det betyr ikke at kvinnedagen ikke trengs. Fortsatt er det en fordel å være mann i vårt samfunn. Og et tema som jeg ofte tar opp i mine bøker – menns vold mot kvinner – er like aktuelt i dag som på 1920-tallet.

Jeg liker å fantasere om hvem jeg hadde vært dersom jeg hadde levd på Krystallpikenes tid. Jeg håper at jeg hadde nektet å føye meg. At jeg hadde stått på barrikadene og krevd like rettigheter for menn og kvinner. Men hvem vet? Kanskje hadde jeg giftet meg med mannen som min far hadde valgt for meg og født ti barn.

Jeg tviler dog … 😊

Jenny, forfatteren av Krystallpikene

Torill Karina Børnes

Når man skriver historiske serieromaner, kommer man ikke utenom kvinnenes stilling i samfunnet. Det er jo tross alt kvinner vi stort sett skriver om. Fabrikkjenta, bondedatteren og kjøpmannsdatteren, alle hadde de en ting til felles – de manglet de mest vesentlige rettigheter.

Når man beskriver den manglende friheten og urettferdigheten, grøsser både forfatter og leser. Tenk å ha det så ufritt og være så avhengig av menn i ett og alt! Det er faktisk ikke så lenge siden det var sånn. Vi trenger ikke å gå lenger tilbake i historien enn til min mors generasjon.

For meg er det viktig at mine kvinnelige karakterer skal finne sin egenverdi i et samfunn der kvinner ikke er like mye verd som menn. Utover i bøkene blir de stadig mer bevisst seg selv og sin egen vilje, selv om spillerommet for kvinner var realistisk sett begrenset, og det var få muligheter for dem å utfolde seg.

De kvinnene som ofte inspirerer meg, er de som våget å utfordre og tøye grenser, og som blir regnet som foregangskvinner og helter i dag. Om det var kvinnesaksforkjempere som holdt taler, arrangerte møter og skrev utallige brev til mannlige lovgivere, eller kvinner som klatret til topps på Norges høyeste fjell kledd i mamelukker og lange skjørt. Jeg heier også på fabrikkjenta, småkårsjenta eller kjøpmannsdatteren, og deres reiser gjennom livet.

Hvis vi ser for oss at alle foregangskvinnene, som gjennom historien har kjempet for grunnleggende rettigheter, går sammen med dagens kvinner i parader gjennom gatene, står den historiske forankringen klart og tydelig frem. Kvinnedagen er for meg den dagen vi setter fokus på det som fortsatt mangler for full likestilling, samt at vi markerer det som allerede er oppnådd. Det er viktig å minne hverandre og samfunnet på at vi lett kan miste det igjen. Kvinnekamp kan være like mye å vedlikeholde, som å oppnå nye rettigheter. Ikke minst er kvinnedagen en anledning til å sette søkelys på det unge jenter sliter med i dag.

Jeg tror at fellesnevneren for alle serieforfattere er at de ønsker sine verdifulle kvinnelige karakterer vel. Mye av innholdet i en serieroman omhandler også essensen av kvinnedagen: en fortelling som ender godt, en kamp for forløsning og oppreising, og ikke minst en oppnåelse av rettferdighet.

Torill, forfatteren av Tigerhjerte

Frid Ingulstad

Da jeg skrev boken om kvinnesaksforkjemperen Betzy Kjelsberg, gikk det for alvor opp meg hvilken bragd disse kvinnene utførte og hva vi kvinner har å takke dem for i dag. Norge har kommet langt i forhold til mange andre land.

Da Betzy på slutten av 1800-tallet fikk tigget seg til å ta et artiumskurs, ble hun hånet og karikert i avisene. En kvinne skulle være hjemme og ta seg av mann og barn. Ikke ta noen utdannelse!

Likevel klarte Betzy både å bli leder for Norske Kvinders Nasjonalråd, bli Norges første kvinnelige fabrikkinspektør og bli viseformann for International Council of women. Hun fikk også Kongens fortjenestemedalje i gull.

Det er flott at vi har fått en kvinnedag til å minne oss om disse kvinnenes kamp for kvinners rettigheter og for rettferdighet og til å sammenlikne forholdene før med hvordan de er i dag.

Frid, forfatteren av Sønnavind

Ellinor Rafaelsen

Under research fant Ellinor denne teksten i et Alle Kvinner fra 1938. Hun er veldig glad vi har kommet litt lenger i 2026!

Dr. Albert Nilsen, Kyrksæterøra, har en meget bestemt mening om den sak: Husfruen skal selvfølgelig være den som er tidligst oppe. Et friskt menneske har ikke ondt av å stå op om morgenen, og det er husmorens plikt å ordne husstellet i stort og smått. Det er noe tøv å ha mannen gående og rote med mat og den slags om morgenen. Han skal bare klæ sig og gjøre sig i stand til dagens arbeide, sette seg til dekket bord, spise og derpå forsvinne.

Ellinor, forfatteren av Evelinas drømmer